Møteinnkalling 10.desember 2009

Saksliste:

Sak 66/09: Møtebok fra Dalanerådets møte 04.11.09
Sak 67/09: Forstudie om kommunesammenslåing i Dalane
Sak 68/09: ”Bestillingsruter” i Dalane – videreføring av prosjekt
Sak 69/09: Dalanerådets styredeltakelse i Reisemål Syd Vest
Sak 70/09: Aksjekjøp i studiesenteret.no
Sak 71/09: Bygdeutvikling i Dalane – presiseringer fra regionale partnere
Sak 72/09: Dalanerådets hanslingsplan 2010
Sak 73/09: Energi- og klimaplan for Dalane – Søknad til ENOVA
Sak 74/09: NVEs behandling av vindmølle-søknader fra Dalane
Sak 75/09: Meldings- og referatsaker

RS 4209: Bredbånd i Dalane – status og framdrift
RS 4309: Yrkesmesse i romjula – opplegg og påmeldte
RS 4409: Regnskapsrutiner
RS 4509: Arbeidsgruppe for regionale idrettsanlegg
RS 4609: Norsk Forum for Næringsutvikling: Studietur til Brussel med fokus på næringsutvikling – invitasjon
RS 4709: Solamøtet 2010 – vedr. presentasjon av Dalane
RS 4809: Rogaland i verden – handlingsplan til orientering
RS 4909: Jøssingfjordsenter-prosjektet. Referat fra minikonferanse
RS 5009: Magma Geopark status og aktiviteter
RS 5109: Flytting av vegdirektoratet – svar fra minister
RS 5209: Rosenkilden – artikkel fra Dalane
RS 5309: Regional bredbåndsstrategi

Sak 76/09: Møteplan for 2010
Sak 77/09: Eventuelt
Egersund 3.desember 2009
Terje Jørgensen jr. Inger Christensen
Leder Sekretær

Sak 66/09: Møtebok fra Dalanerådets møte 04.11.09

Forslag til vedtak:
Møtebok fra Dalanerådets møte 04.november 2009 godkjennes

Saksopplysninger:

Møtebok fra Dalanerådets møte 4.november 2009 er vedlagt.

Sak 67/09: Forstudie om kommunesammenslåing i Dalane

Forslag til vedtak:

1. Dalanerådet anbefaler overfor kommunene at det søkes om midler fra Kommunal- og regionaldepartementet til en grundig utredning av sammenslåing av kommunene i regionen.
2. Saken oversendes til kommunene etter at Dalanerådet i sitt første møte i januar har fastsatt følgende:
• Mandat for utredningen
• Prosjektorganisasjon
• Lokal prosjektledelse – og/eller ekstern konsulenthjelp
• Eventuelle anbudsdokumenter
• Prosess – tidsfrister – deltakelse
• Budsjett for arbeidet

Saksopplysninger:

Forstudien om en eventuell kommunesammenslåing i Dalane er sendt ut i separat brev og epost. Det har også en kortversjon av dokumentet som er utarbeidet. Forstudien har ikke konkludert på spørsmålet om kommunene bør – eller ikke bør – slå seg sammen. Rapporten har fulgt malen fra Kommunal-og regionaldepartementet, og har gått igjennom en rekke problemstillinger som må vurderes før en kan avgjøre om kommunene bør slås sammen.

Telemarksforskning har bidratt

Dalanerådet ba administrasjonen om å søke Rogaland Fylkeskommune om midler til denne forstudien. Den søknaden ble sendt før sommerferien, men den er fortsatt ikke besvart, til tross for en rekke purringer. Forstudien ble likevel utarbeidet, men uten de planlagte aktivitetene som hadde kostet penger. Dette gjelder i første rekke kontakten mot Danmark, som eventuell må tas inn i en hovedutredning. For å få et inntrykk av hva som vil skje med overføringene fra staten til en felles kommune, ble Telemarksforskning engasjert til å gjøre noen grove beregninger. Telemarksforskning har stor kompetanse på dette feltet, og vil være et av de selskapene som kan komme til å legge inn anbud på å gjøre en jobb i forbindelse med en eventuell større utredning.

Videre prosess

Dalanerådet kan ikke alene sende en søknad til Kommunal- og regionaldepartementet om støtte til en videre utredning. En slik søknad må være forankret i vedtak i de berørte kommunestyrer, og saken må derfor sendes over til behandling der. Næringssjefen har vurdert det slik at det er viktig at kommunene får en sak til behandling som er så fullstendig som mulig. Det betyr at kommunene i tillegg til selve forstudie-rapporten, bør få oversendt et forslag fra Dalanerådet om hvordan den videre prosess bør være. Det må lages et mandat og planlegges en ”prosjektorganisasjon”. Kanskje skal Dalanerådet være prosjekteier for utredningen, kanskje bør det være en større gruppe. Skal det trekkes med andre enn kommunene i arbeidet (Næringsliv, fylkeskommune, kompetansemiljøer), eller er dette irrelevant? – osv. Det er mange spørsmål som må avklares før en kan beskrive en slik prosess, og det arbeidet var det naturlig å vente med til Dalanerådet hadde bestemt om en overhodet ønsket å gå videre. (I tillegg til at det ikke har vært kapasitet til å rekke å saksforberede dette allerede nå.)

Mye arbeid – og uenighet?

En utredning av kommunesammenslåing i Dalane vil være en stor oppgave. Den vil involvere mange - både folkevalgte og ansatte i kommunene, og den vil kreve bruk av ressurser i form av tid og penger (selv om de fleste pengene kommer fra staten) Høyst sannsynlig vil det bety både uro i kommuneorganisasjonene og store diskusjoner. Næringssjefen har anbefalt at en går videre med en utredning, og mener det er gode grunner til det. Det understrekes likevel at det er viktig at det er en tydelig bestilling bak en slik utredning, kombinert med et ønske om å finne fram til gode løsninger. Å sette i gang en ”halvhjertet” utredning fordi det er gode støtteordninger, er ikke å anbefale. Det ville fortsatt betydd tids- og ressursbruk og uro i organisasjonene, mens det er mer usikkert hva resultatet av arbeidet vil bli. Det er ikke meningen å si at en må ha bestemt seg for resultatet før arbeidet starter, men et forsøk på å peke på at et så omfattende arbeid som dette er det viktig at en går inn i med energi, entusiasme og et ønske om å finne løsninger som tar hensyn til alle.

Utrede nå – eller vente?

På lederplass i Dalane Tidende ble det forleden hevdet at det er for tidlig å sette i gang et videre arbeid med utredning av sammenslåing. Redaktøren mener regionen ikke er klar for en prosess nå, og at det først må bygges flere ”suksesshistorier”, der folk i Dalane erfarer at det er fornuftig å gjøre ting sammen. Dette er selvsagt et moment som bør vurderes før en bestemmer seg for en utredning.
Som forslaget til vedtak tilsier, har undertegnede saksbehandler ikke lagt avgjørende vekt på denne innvendingen. Den viktigste grunnen til det er at disse prosessene det her er snakk om å sette i gang, er det vanskelig å se et naturlig start-tidspunkt på. Noen vil alltid mene at det er for tidlig, andre vil mene at en er for seint ute. Konklusjonen for saksbehandler er bygd på flere ting:

• Dalanerådet ønsket å vurdere flere områder for interkommunalt samarbeid. En er allerede involvert i en lang rekke slike samarbeid, og det kan nærme seg et punkt der dette både blir uoversiktlig, lite effektiv bruk av tid, og der den folkevalgte kontroll er for dårlig.
• Det er store utfordringer i Dalane mht. befolkningssammensetning og lav befolkingsvekst. Eldrebølgen vil kreve offensive og kreative tiltak, og mye tyder på at kommunene i regionen vil ha nytte av å ta tak i dette sammen.
• Samtlige kommuner har anstrengt økonomi. Det vil slite på lokaldemokratiet hvis en over år ikke har økonomisk handlefrihet til å ”drive med politikk”. Det er grunn til å se nøye på om en felles kommune ville gitt bedre forhold på dette feltet.
• Konkurransen om kompetent arbeidskraft vil bare bli sterkere. Det er vanskelig å rekruttere – særlig på spesialiserte tjenester.
• Samhandlingsreformen kommer til å stille helt nye krav til en ny kommunerolle
• Og det som har vært det aller viktigste argumentet for næringssjefen i Dalane: Ved å starte opp et arbeid med utredning nå, er initiativet hos kommunene i Dalane selv. Mandat, prosess, problemstillinger og tidsbruk vil være slik regionen/kommunene selv ønsker at det skal være. Det er all grunn til å tro at det i løpet av relativt kort tid, vil komme initiativ fra sentrale myndigheter som får betydning for hvordan kommunene skal organisere hele eller deler av sin virksomhet. Sittende regjering har varslet ny lovgiving om interkommunalt samarbeid, og samkommuner er spesielt nevnt. Partiene i opposisjon har også sterke meninger om forvaltningsstrukturen, og det er ønsker om endringer både når det gjelder kommuner og fylkeskommuner.

Flere kommuner enn Dalane?

Dalanerådet sa i en tidligere behandling av denne saken at de ønsket å invitere flere kommuner med på en utredning. I forstudien er det lagt opp til at kommunene i Dalane først selv må avgjøre om de vil være med i en videre utredning. Hvilke kommuner som i tillegg skal inviteres med, vil antagelig avhenge av hvilke kommuner i Dalane som blir med. Så vidt næringssjefen kan forstå, vil det logiske være å vente med å invitere andre kommuner med, til en har sett hvilke vedtak som gjøres i kommunene i Dalane.

Sak 68/09 : Prosjekt ”KID - Bestillingsruter i Dalane”

Forslag til vedtak

1. Dalanerådet godkjenner arbeidsgruppens sammensetning med definerte roller og ansvar, og tar til orientering revidert oversikt over bestillingsruter i Dalane.
2. Saksbehandler Solveig Lue Jenseg i Rogaland fylkeskommune utarbeider forslag til ny søknad om tilskudd for 2010 og rapportering for 2009, og oversender dette til godkjenning i Dalanerådet med kopi til arbeidsgruppen.
3. Styringsgruppen ber også om en samlet oversikt over økonomien i prosjektet, prosjektets søknader og tilsagnsbrev samt passasjerstatistikk for hele prosjektperioden.
4. Prosjektledelse innarbeides som egen budsjettpost i ny prosjektsøknad for 2010, og beregnes ut fra en timesats på kr. 500,- til prosjektledelse. Næringssjefen i Dalane fakturerer ikke for prosjektledelse i inneværende kalenderår.

Saksopplysninger

Tilskuddsordningen”Kollektivtransport i distriktene” (KID) videreføres i 2010, og Samferdselsdepartementet inviterer nå fylkeskommunene til å søke om tilskudd. Frist for å søke om midler og for å rapportere om pågående prosjekter er satt til mandag 1. februar 2010. Fylkeskommunen v/ Solvej Lue Jenseg arbeider med søknad til Samferdselsdepartementet for 2010 og rapportering for 2009.
Dalane-prosjektet i KID-ordningen er organisert med Dalanerådet som styringsgruppe og en egen arbeidsgruppe med representanter fra kommunene, fylkeskommunen, Kolumbus, Veolia Transport og Næringssjefen i Dalane.
På bakgrunn av uklare ansvarsforhold i arbeidsgruppen besluttet Dalanerådet i forrige møte å legge prosjektledelsen til eget sekretariat. Ny prosjektleder, Valentin Svelland, innledet sist møte arbeidsgruppen med en gjennomgang av deltakerne i prosjektet og deres ansvarsområder/roller. Arbeidsgruppen samlet seg om følgende arbeidsfordeling:
Navn: Rolle: Ansvar:
Valentin Svelland Prosjektleder,
Dalanerådets representant Innkallinger, protokollføring og møteledelse. Fortløpende rapportering til styringsgruppen Dalanerådet. Avvikshåndtering. Regional markedsføring.
Solvej Lue Jenseg Fagansvarlig,
fylkets representant
(avd. samferdsel) Kommunikasjon - inkl. fremdriftsrapportering og søknader - til Samferdsels-departementet, Transport-økonomisk Institutt (TØI) og Rogaland fylkeskommune. Ansvarlig for å følge opp økonomien i prosjektet / holde arbeidsgruppen à jour på tilsagn/forbruk.
Knut P. Froestad Fagansvarlig,
fylkets representant II
(avd. samferdsel)
Jan Owe Bjørnsen Kolumbus’ representant Månedlig rapportering til prosjektleder om bruk av bestillingsruter. Skal utarbeide og ha tilgjengelig fullstendig oversikt for hele prosjekt-perioden. Økonomirapportering til fylkeskommunens repr. med kopi til prosjektleder. Ansvar for å iverksette arbeidsgruppens endringer i rutetilbudet.
Jostein Fisketjøn Kolumbus’ representant II --”--
Roger Stene Veolia Transport Sør AS’ repr. Operativ drift av bestillingsrutene. Holde seg à jour med arbeidsgruppens ruteoversikt og evt. endringer i denne.
Arild Omdal Veolia Transport Sør AS’
representant II --”---
Olaf Gjedrem Bjerkreims repr. Påse at arbeidsgruppens vedtak iverksettes i egen kommune. Markedsføre og følge opp passasjerstatistikken for ruter i egen kommune. Foreslå nye ruter/evt. endringer. Rapportere til egen kommuneledelse.
Anne Beth Skjæveland Eigersund repr. --” --
Magnhild Eia Lunds repr. --” --
Johannes Sirevåg Sokndals repr. --” --
Rapportering og kontroll
Før ny prosjektleder kan rapportere utfyllende til styringsgruppen må følgende avvik håndteres. Flere av disse punktene er også kritiske for prosjektets måloppnåelse.
1. Feil i eksisterende ruteoversikt: I arbeidsgruppens møte 25.11 ble det klart at den eksisterende ruteoversikten inneholdt feil, og at denne ikke samsvarer med rutene som kjøres på veien i Dalane i praksis.
Tiltak: Revidert ruteoversikt utarbeides av prosjektleder i samarbeid med Kolumbus og dobbeltsjekkes mot Veolia. Revidert ruteoversikt foreligger – se vedlegg.
2. Manglende passasjerstatistikk: Tilgjengelig passasjerstatistikk ble også gjennomgått i arbeidsgruppens møte 25.11, og det er på det rene at rapporteringen i prosjektet er mangelfull: Kun mars og septemberstatistikk er tilgjengelig.
Tiltak: Prosjektleder har bedt Kolumbus, som er ansvarlig for passasjerrapportering, om en skriftlig redegjørelse på hvorfor dette ikke foreligger. Arbeidsgruppens protokoll fra 25.11 slår fast at passasjertelling fra nå av skal gjøres månedsvis for samtlige ruter.
3. Ingen økonomirapportering til arbeidsgruppen/prosjektleder: Prosjektets økonomi pr. dags dato er ikke kjent for ny prosjektleder/arbeidsgruppen, og det er behov for at denne presenteres etter et fast oppsett i innkallingen til hvert arbeidsgruppemøte.
Tiltak: Jmf. arbeidsgruppens møte 25.11 ble følgende besluttet:
Solvej Jenseg utarbeider en kort økonomirapport for prosjektet i samråd med fylkets økonomiavdeling. Denne ajourføres og oversendes prosjektleder to uker før møter i arbeidsgruppen slik at denne kan legges ved møteinnkallingen. I tillegg oversender Lue Jenseg kopi av innvilgede prosjektsøknader inkl. budsjett/finansieringsplan til prosjektleder.
Månedlig økonomirapport fra Kolumbus på prosjekt KID Dalane sendes til Solvej Lue Jenseg med kopi til prosjektleder Valentin Svelland.
4. Dårlig markedsføring av tilbudet: At innbyggerne i Dalane kan bestille kollektive rutetilbud til ordinære busstakster på forhåndsdefinerte strekninger i regionen, er en godt bevart hemmelighet. Til tross for at det i arbeidsgruppen er snakket om viktigheten av å kanalisere flere ressurser i prosjektet til informasjonsarbeid har det skjedd lite. Fravær av prosjektledelse og avvikshåndtering med tilhørende potensiale for kommunikasjonssvikt kan være forklaringen på dette.
Tiltak: Prosjektleder tar ansvar for annonsering i lokalavisen Dalane Tidende, og holder kontakt med Kolumbus’ informasjonsavdeling. Sistnevnte utarbeider nye flyers, bannere og plakater til distribusjon mot publikum. Revidert ruteplan foreligger og er fundamentet i dette arbeidet som allerede er påbegynt.
Hver av disse punktene er alvorlige og uønskede avvik i prosjektet, men som det fremgår av arbeidsgruppens protokoll fra møte 25.11.09 og tiltakene beskrevet over, gjøres det nå grep for å rydde opp:
Pkt. 1 er ordnet opp i og revidert ruteoversikt viser at det tilbys totalt 12 bestillingsruter i Dalane. Pkt. 2 er under utredning, men det er nærliggende å tro at vi kun vil ha passasjerstatistikk for hhv mars, september og desember å vise til når 2009 skal oppsummeres. Pkt. 3 håndteres av fylkeskommunens representant. Pkt. 4. håndteres av prosjektleder i samarbeid med Kolumbus’ informasjonsavdeling.
Prosjektledelse og godtgjøring
I henhold Dalanerådets vedtak 4. november og arbeidsgruppens egen ansvarsoversikt, pålegges Næringssjefen i Dalane v/ Valentin Svelland ansvar for prosjektledelse. I styringsgruppens vedtak pkt. 3 presiseres følgende:
3. Prosjektledelsen for det videre arbeidet legges til Næringssjefen i Dalane. Kostnadene til prosjektledelse må innarbeides i budsjett for prosjektet.
Næringssjefen i Dalane fakturerer vanligvis prosjektledelse etter dokumenterte timer og forhåndsavtalt timesats – veil. kr 500 pr. time. Alternativt kan prosjektledelse godtgjøres etter forhåndsavtalt pott pr tidsenhet; måned/kvartal/definert prosjektperiode.
I arbeidsgruppen 25.11.09 fremmet Svelland forslag om at Solvej Lue Jenseg (Rogaland Fylkeskommune) innarbeider prosjektledelse som egen post i budsjettet til ny prosjektsøknad for 2010, og at Næringssjefen i Dalane ikke fakturerer ikke for prosjektledelse i inneværende kalenderår.
Det kom to innsigelser til dette forslaget: Lue Jenseg mener prosjektets intensjon om å bedre kollektivtilbudet i kommunene taler for at det er i regionrådets egeninteresse å dekke utgiftene til prosjektledelse. Fisketjøn (Kolumbus) tok forbehold om timesatsens størrelse, og ønsket ikke å stemme for prosjektlederens forslag.
Arbeidsgruppens konklusjon ble derfor at saken om godtgjøring av prosjektledelse løftes til styringsgruppen Dalanerådet.
Bakgrunnsinformasjon om prosjektet
Prosjektet Bedre kollektivtransport i distriktene (KID) er en støtteordning etablert av Samferdselsdepartementet og forankret i Stortingsproposisjon nr 69 (2006-2007). Formålet med ordningen er å utvikle et mer brukertilpasset og kostnadseffektivt kollektivt transporttilbud i distriktene i Norge.
Helt konkret gir prosjektet Dalane-kommunene muligheten til å styrke sitt kollektivtilbud gjennom såkalte "bestillingsruter" på traséer som ikke betjenes av det ordinære kollektivtilbudet, men hvor det likevel eksisterer et behov. Bestillingsrutene settes opp med fast dag og tidspunkt hver uke/måned, men kjøres kun dersom publikum – det vil si passasjerene - i forveien melder fra til sjåfør om sin deltakelse direkte eller pr. telefon. Hvis ikke kjøres ikke ruten den dagen.
På bakgrunn av dette er det avgjørende at rutetilbudet kommuniseres ut til publikum, og at kommunenes representanter i arbeidsgruppen arbeider aktivt for å avdekke aktuelle veistrekninger for nye bestillingsruter om prosjektet videreføres i 2010.
Utdrag fra pressemelding 138/09 fra Samferdselsdepartementet, 18.11.09:
Målet med forsøksordninga er å visa korleis kollektivtilbodet kan styrkjast gjennom meir effektiv samordning av ressursar og verkemiddel. Utveksling av erfaringar og informasjon mellom fylkeskommunane er ein viktig del av ordninga, som vart oppretta hausten 2007. For å få statlege tilskotsmidlar til ordninga er det eit krav om minst 50 prosent lokal eigendel.
Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/pressesenter/pressemeldinger/2009/forsoksordning-for-kollektivtransport-ny.html?id=586552
Vedlegg:
Protokoll fra arbeidsgruppas møte 25.november 2009
Revidert ruteoversikt og rapportering

Sak 69/09: Dalanerådets styredeltakelse i Reisemål Syd Vest

Forslag til vedtak:

Dalanerådet sier fra seg sine to styreplasser i Reisemål Syd Vest

Saksopplysninger:

Vedlagt er et brev fra ordfører Dag Sørensen og rådmann Bjørn Erik Paulsen i Sokndal kommune. De viser til vedtak i konstituerende møte i Dalanerådet høsten 2007 der Nils Jacobsen ble oppnevnt som ett av to medlemmer fra Dalanerådet til styret i Reisemål Syd Vest. Siden Sokndal kommune har meldt seg ut av Reisemål Syd Vest, bes det om at Dalanerådet oppnevner en ny representant.

Vurdere helheten i saken

Næringssjefen har valgt å fremme et forslag til vedtak som ikke imøtekommer forespørselen til Sokndal kommune direkte. Det foreslås i stedet at Dalanerådet sier fra seg sin styrerepresentasjon i Reisemål Syv Vest, og også trekker sitt andre styremedlem ut. Årsaken til forslaget er for det første at Reisemål Syd Vest er organisert som et selskap med begrenset ansvar, og de som sitter i styret der, kan formelt sett ikke representere andre enn seg selv. Dalanerådet har med andre ord ingen mulighet til å instruere ”sine” styremedlemmer, og de som sitter der kan ikke fratas for ansvar som ordinære styremedlemmer, selv om de er oppnevnt av Dalanerådet. For det andre er det kommunene, ikke Dalanerådet, Reisemål Syd Vest henvender seg til med søknader, og det er unaturlig at rådet da skal være representert i styret.

Opprinnelig et ønske fra Dalanerådet

Det var i sin tid Dalanerådet som ba om å få disse to styremedlemmene. Dette har ikke kommet som et ønske fra Reisemål Syd Vest. Dette skjedde da destinasjonsselskapet første gang sendte en søknad til kommunene om økonomisk støtte til sin drift. Denne søknaden var til behandling i Dalanerådet, og den ble oversendt til kommunene med en anbefaling fra rådet. I den forbindelse ba det daværende rådet om styrerepresentasjon, og det ble innvilget av årsmøtet i Reisemål Syd Vest. I perioden etterpå har det ikke vært rutiner på at Dalanerådets representanter rapporterer tilbake til rådet, og rådet har heller ikke hatt spesielle saker fra Reisemål Syd Vest oppe til behandling.

Kommuniserer direkte med kommunene

De siste årene har Reisemål Syd Vest sendt søknader om økonomisk støtte direkte til den enkelte kommune, og en har hatt litt ulike avtaler med de forskjellige kommunene mht. støttebeløp. Selskapet har vært på besøk i kommunestyrene, og næringssjefen antar at f.eks årsmeldinger eller andre sentrale dokumenter oversendes kommunene til orientering. Dalanerådet bidrar ikke med økonomisk støtte til selskapet, selv om det selvsagt er et samarbeid mellom selskapet og næringssjefens kontor i mange saker. I forslaget til SNP for Dalane er det foreslått viktige roller for Reisemål Syd Vest. Signalene fra kommunenes behandling av næringsplanen så langt, kan tyde på at det vil bli nødvendig å lage en grundigere gjennomgang av kommunenes engasjement i reiselivssatsingen framover. Det vil en komme tilbake til SNP kommer tilbake til rådet, etter høringsrunden i kommunene.

De fire kommunene i Dalane har pr. i dag valgt forskjellige måter å svare på søknadene fra Reisemål Syd Vest på. Det er i en slik situasjon ikke naturlig at Dalanerådet ber om styrerepresentasjon på vegne av regionen samlet sett – eller på vegne av de fire kommunene. Næringssjefen foreslår derfor at rådet sier fra seg disse to representantene, framfor å velge et nytt medlem til erstatning for Nils Jacobsen.
Skulle enkeltkommuner ønske å være representert i styret, få rapporter om selskapets drift eller lignende, får det eventuelt bli en sak mellom selskapet og den kommunen det skulle gjelde.

Alternativt forslag til vedtak:

Dalanerådet utpeker et nytt styremedlem til Reisemål Syd Vest til erstatning for Nils Jacobsen fra Sokndal.
Vedlegg:
Brev fra Sokndal kommune av 6.november 2009.

Sak 70/09: Aksjekjøp i Studiesenteret.no

Forslag til vedtak:

1. Dalanerådet kjøper en aksje a kr. 30 000,- i studiesenteret.no
2. Midlene tas fra Dalanerådets konto 101 – 6870 – Dalanerådets handlingsplan.

Saksopplysninger:

Vedlagt er en henvendelse fra Studiesenteret.no til kommuner og regioner som er tilsluttet nettverket om også å gå inn som eiere. Bakgrunnen for henvendelsen er et ønske om å styrke det økonomiske fundamentet for nettverkets arbeid. En har også henvendt seg til statlige og fylkeskommunale myndigheter for å få dem med på et spleiselag. Prisen pr. aksje er satt til kr. 30 000,- og næringssjefen foreslår at Dalanerådet går inn som aksjonær på vegne av regionen.
Ifølge daglig leder i studiesenteret Lars Utstøl, er nettverket godt i gang med aksje-emisjonen, og det ser ut til at målsetningen om 15 nye aksjonærer kan nås i løpet av desember. Fra nettverkets ledelse uttrykkes det selvsagt håp om at Dalanerådet vil være med inn på eiersiden av nettverket.

Dalane Studiesenter er godt igang

Dalane Studiesenter har ikke vært i drift så lenge, og det er fortsatt en del som gjenstår før en kan si at studiesenteret er i mål med regionens mål for høyere utdanning. En er likevel godt i gang med et viktig arbeid, og det er takket være deltakelsen i Studiesenteret at en har kunnet gi såpass mange studenter tilbud som en har fått til de siste to skoleårene. Dalanerådet fikk nylig en oversikt over antall studenter på de forskjellige fagene, og det henvises til den også nå. En oppdatert rapport om studiesenterets arbeid er sendt til kommunene i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2010.

Studietilbud høsten 2010

Referansegruppa for Dalane Studiesenter hadde veldig konkrete ønsker for skoleåret 2010/11. Disse ble formidlet videre til studiesenteret sentralt, og fra Dalane Studiesenter/næringssjefen i Dalanes side har disse ønskene vært fulgt opp på møter internt i nettverket, men dokumentasjon og argumentasjon i eposter og telefonsamtaler. Også andre studiesentre rundt om i landet har hatt de samme ønskene, og det ser ut til å ha vært til god hjelp for studiesenteret.no’s ledelse når de har forhandlet med de ulike høyskolene.
Det er nå bekreftet at det vil bli gitt et tilbud om førskolelærerutdanning, og begge de to ulike allmennlærerutdanningene (opp til 5. klasse og over 5.klasse) fra høsten 2010. Det er Høyskolen i Telemark som har inngått avtale med studiesentrene, noe som burde bety kvalitet, lærerskolen på Notodden har fortsatt god klang i utdanningsnorge. Det er for tidlig å si noe om hvordan opplegget vil bli, priser osv. – men det var viktig å få bekreftet at disse tilbudene blir realisert, ikke minst for at vi skal kunne gå ut med informasjon til alle de som vurderer å søke på disse studietilbudene, men som ikke har studiekompetanse ennå. Dalane vgs har et veldig godt og fleksibelt tilbud til dem som trenger å ta enkeltfag for å få på plass studiekompetanse. Dette er tilbud som går på kveldstid, og der det er mulig å kombinere med å være i arbeid. De som vil gå opp som privatister til våren, må melde seg opp innen 20.januar – og derfor er det viktig å komme ut med denne informasjonen nå.

Nytt kull nettbasert sykepleie – fortsatt usikkert om vernepleie

Det har ikke direkte med saken om aksjekjøp å gjøre, men informasjonen passer i denne sammenhengen. Universitetet i Stavanger er kontaktet, og derfra ble det bekreftet ”at slik det ser ut i dag” vil det bli satt i gang med et nytt kull studenter på det nettbaserte deltidsstudiet i sykepleie fra høsten. Dette var et viktig poeng for ordførerne i Dalane i møtet med UiS før ferien, særlig fordi det viste seg å være såpass få fra vår region som kom inn på de få plassene som ble lyst ut dette skoleåret.

Vernepleie har også vært sterkt etterspurt fra Dalane, ikke minst fra ledelse og ansatte ved IBO (Interkommunalt bofellesskap). Der viser det seg at det tilbudet studiesenteret.no har hatt tidligere, ikke vil bli startet opp høsten 2010. Næringssjefen har vært i direkte kontakt med Diakonhjemmets høyskole, og spurt om det er mulig å få overført undervisning direkte til Dalane Studiesenter, uten å gå veien om fellesnettverket. Diakonhjemmets høyskole har planer om videokonferansebasert undervisning til Sauda og Suldal, og vi har bedt om å få bli med på et lignende opplegg. IBO er bedt om å undersøke hvor mange studenter som kan være aktuelle, ettersom det i dette tilfellet nok kommer til å bli stilt krav om et minsteantall deltakere. I skrivende stund har verken IBO eller Diakonhjemmet kommet med endelige svar på henvendelsene fra Dalane Studiesenter.

Aktiv deltakelse i nettverket

Dalanerådet har tidligere sagt at det er Universitetet i Stavanger som er den ”foretrukne” samarbeidspartner når det gjelder høyere utdanning i vår region. UiS har vært like klare på at tiden med desentralisert utdanningstilbud slik vi hadde tidligere, ikke kommer til bli satt i gang igjen. Studiesenteret.no har vært en viktig erstatning, men når de nå også klarer å levere på de tunge utdanningene som særlig kommunesektoren etterspør, er det næringssjefens vurdering at det er viktig å være med på å videreutvikle dette nettverket. Det er en sammenheng mellom hvor mye en putter inn i et slikt samarbeid, og hvor mye en får tilbake. Fra administrasjonens side har vi forsøkt å følge opp aktivitetene i nettverket så godt vi har klart, og vi ser at det gir resultater. En deltakelse også på eiersida vil i en slik sammenheng bidra til at Dalanes posisjon i nettverket styrker seg.

Budsjett 2010

”Kompetanse” er et prioritert satsingsområde for Dalanerådet. Det er satt av kr. 50 000 på avd 101- 6870 ”Dalanerådets handlingsplan” i budsjettet for 2010. I 2008 ble det brukt kr. 38 733,- til dette formålet.
Vedlegg:
Invitasjon til å tegne aksjer
Vedtekter
Prospekt Studiesenter

Vedlegg 1

Studiesenteret.no AS
Strandveien 6 a
9350 SJØVEGAN 10. september 2009
XXX kommune
v/ordfører
INVITASJON TIL AKSJEKJØP
- et aktivt eierskap i framtidas desentraliserte høgskolesystem
Med dette inviteres medlemskommunene og høgskolepartnerne i Studiesenteret.no inn som eiere i selskapet. Emisjonen er forankret i generalforsamlingens vedtak - 30.6.09. Her ble styret tildelt fullmakt til å gjennomføre emisjonen.
Emisjonen vil sluttføres i desember 2009.
Vedlagt følger prospekt og vedtekter. Framdriften i emisjonen betyr at kommunene og høgskolene bør ta sikte på å behandle aksjekjøp i løpet av oktober/november.
Den 13. oktober kl 15.00 vil vi gjennomføre et informasjonsmøte for politisk og administrativ ledelse i våre medlemskommuner. Møtested er ditt lokale studiesenter.
Spørsmål om emisjonen kan rettes til styreleder Ivar. B Prestbakmo, tlf 90 10 25 56 eller pr. e-post: ivar.prestbakmo@salangen.kommune eller styremedlem Steinar Skjerdingstad, tlf 90 99 94 75 eller pr. e-post: steinar.skjerdingstad@stfk.no.
Bekreftelse på aksjekjøp sendes: Studiesenteret.no
Strandveien 6 a
9350 SJØVEGAN
Med hilsen
Styret i Studiesenteret.no
Ivar B. Prestbakmo Tove Hansen Steinar Skjerdingstad
leder styremedl. (sign) styremedl. (sign)
Vedlegg 2
Vedtekter for Studiesenteret.no AS
§1
Selskapets navn er Studiesenteret.no AS.
§2
Selskapets forretningskontor er i Sjøvegan, i Salangen kommune.
§3
Selskapets formål er å utvikle og drive nettverk av læringsarenaer i Norden, samt hva hermed står i forbindelse. Selskapet skal ikke ha som formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte.
§4
Selskapets aksjekapital er kr 240.000 fordelt på 8 aksjer à kr 30.000,-, lydende på navn.
§5
Selskapets styre skal ha minimum 3 og maksimum 10 medlemmer etter generalforsamlingens nærmere beslutning. Styret tegner selskapet. Styret kan meddele prokura.
§6
Den ordinære generalforsamling skal behandle:
1. Godkjenning av årsregnskapet og årsberetningen
2. Anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse samt utdeling av utbytte
3. Valg av styre
4. Andre saker som i henhold til lov og vedtekter hører inn under generalforsamlingen
§7
Bekjentgjørelse til aksjonærene skjer ikke i offentlig tidning. Den ordinære generalforsamling avholdes hvert år innen utgangen av juni måned. Innkallelse med angivelse av dagsorden skjer med 14 dagers varsel i rekommandert brev til aksjonærene. Ekstraordinær generalforsamling avholdes etter aksjeloven.
§8
Styrets årsberetning og regnskap i revidert stand skal tilstiles hver enkelt aksjonær samtidig med innkallelse til ordinær generalforsamling.
§9
Ethvert forslag som en aksjonær ønsker behandlet i den ordinære generalforsamling skal være skriftlig og innsendt til styret innen den 15. mai
Alle dokumenter som aktes forelagt generalforsamlingen skal i varslingstiden være utlagt på selskapets kontor.
§10
Selskapet vil være åpent for nye deltakere. Deltagelse i selskapet betinger deltagelse i nettverket. Vedtak om emisjon fattes på ordinær måte i generalforsamling/ekstraordinær generalforsamling
§11
Etter at første emisjon er gjennomført trer følgende begrensninger inn:
- ingen kan stemme for mer enn inntil to aksjer i generalforsamlingen
- det innføres omsetningsbegrensninger på aksjene. Salg av aksjer kan kun skje tilbake til Studiesenteret.no AS med de begrensninger som fremkommer av aksjeloven. Et slikt salg skal skje til pålydende kurs.
- Aksjen kan ikke pantsettes
§12
Selskapets overskudd skal kun benyttes iht formålet til selskapet og kan ikke utdeles i utbytte til aksjeeierne.
Ved en eventuell oppløsning av selskapet skal formuen anvendes til formål i overensstemmelse med intensjonene i §3 i disse vedtektene.
Salangen, 30.06.2009

Vedlegg 3 – Prospekt Studiesenteret.no

Sak 71/09: BU i Dalane – presiseringer fra regionale partnere

Saken legges fram uten forslag til vedtak

Saksopplysninger:

Dalanerådet behandlet videreføring av prosjektet ”Bygdeutvikling i Dalane” i sitt forrige møte. Rådets vedtak ble oversendt de regionale partnerne: Fylkesmannens Landbruksavdeling (FMLA), Innovasjon Norge (IN) og Rogaland Fylkeskommune (RFK) umiddelbart etter møtet. Næringssjefen ba de regionale partnerne om å bekrefte at de kunne stille seg bak Dalanerådets vedtak, slik at saken kunne sendes til kommunene for endelig behandling.

Etter en del kontakt pr. epost og telefon ble det holdt et møte der de tre regionale partnerne diskuterte Dalanerådets vedtak torsdag 3.desember. Det har særlig vært rådets vedtak om hvordan prosjektet skal være organisert, som har vært gjenstand for drøfting. Etter møtet 3.desember kom følgende presiseringer fra Eli Serigstad i FMLA – på vegne av de tre regionale partnerne:

Bygdeutviklingsstilling i Dalane

Medvirkning fra det regionale partnerskapet forutsetter at det blir etablert en styringsgruppe og at eierskap og ansvar blir plassert hos Fylkesmannen i Rogaland.
1. ”Bygdeutvikling i Dalane videreføres med disse partnerne:
Dalanerådet (Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal)
Innovasjon Norge Rogaland
Rogaland Fylkeskommune
Fylkesmannen i Rogaland
2. Fylkesmannens Landbruksavdeling i Rogaland fortsetter som prosjekteier og er arbeidsgiver for stillingen.
3. BU-prosjektlederen skal ha kontorplass både i Lund kommune og på Landbrukssenteret på Helleland. Det må vurderes utifra budsjettmessige årsaker om det bør velges bare en kontorplass.
4. Det opprettes en styringsgruppe med 2 representanter fra Dalanerådet, 1 fra Innovasjon Norge/Rogaland fylkeskommune og 1 fra Fylkesmannen i Rogaland (leder av styringsgruppa og prosjektansvarlig).
5. Kommunene i Dalane skal dele på 50% av utgiftene til stillingen. Disse utgiftene deles ved at kommunene betaler en lik andel – 12,5% hver.
6. Det rapporteres til partnerne minst en gang pr. år. Dalanerådet behandler prosjektets handlingsplan og årsmelding som egen sak årlig.
7. Det utarbeides en arbeidsinstruks for stillingen som godkjennes av alle partnerne.
8. Organisering og finansiering av arbeidet evalueres etter to år i 2012.

Ny behandling?

Dalanerådet gjorde seg ferdig med behandlingen av denne saken i sitt forrige møte, og den skal nå oversendes til kommunene. I samråd med fungerende rådsleder Olav Hafstad, valgte næringssjefen likevel å legge saken fram en gang til, slik at rådet kan vurdere om de ønsker å endre sitt eget vedtak fra forrige behandling etter de innspillene som har kommet nå. Begrunnelsen for en ny behandling i rådet er at det bør være et omforent forslag til organisering, finansiering, rapportering osv. som sendes over til kommunene.

Dalanerådets vedtak fra 4.november

Dalanerådet anbefaler overfor kommunene i regionen:
1. ”Bygdeutvikling i Dalane” videreføres
2. Fylkesmannens Landbruksavdeling i Rogaland fortsetter som arbeidsgiver for stillingen.
3. BU-prosjektlederen skal ha kontorplass både i Lund Kommune og på Landbrukssenteret på Helleland.
4. Det opprettes en referanse/ressursgruppe for BU-arbeidet der kommunene i Dalane representeres av rådmennene, eller den rådmannen gir myndighet. Innovasjon Norge, Fylkesmannens Landbruksavdeling og Rogaland Fylkeskommune har også deltakere i denne gruppa.
5. Kommunene i Dalane skal dele på 50% av utgiftene til stillingen. Disse utgiftene deles ved at kommunene betaler en lik andel – 12,5% hver.
6. Det rapporteres til prosjekteier Dalanerådet minst en gang pr. år. Dalanerådet får prosjektets handlingsplan og årsmelding til behandling.
7. Det utarbeides en klar arbeidsinstruks for stillingen som godkjennes av Dalanerådet
8. Organisering og finansiering av arbeidet evalueres i 2012

Sak 72/09: Dalanerådets handlingsplan 2010

Forslag til vedtak:
Forslaget til handlingsplan for Dalanerådet for 2010 godkjennes med følgende endringer:
…………………
………………..

Saksopplysninger:

Dalanerådet utsatte behandlingen av handlingsplanen for 2010 på sitt forrige møte. Utkastet til plan er derfor utarbeidet av næringssjefen, uten at det har kommet innspill til innholdet fra rådet. Det er tatt utgangspunkt i planen for 2009, og forutsatt at rådet ønsker å videreføre sin satsing på kompetanse, næringsutvikling og infrastruktur. Forslag til ny handlingsplan er vedlagt.

Endringer ifht. 2009

På samferdsel er det tatt ut arbeid med å få vedtatt en transportplan for Dalane. Fokus i 2010 må være på å få på plass finansiering, og å komme i gang med å gjennomføre tiltakene.
Under næringsutvikling er det tatt inn:
• Gruveprosjektet (tildelt midler fra KRD, og gjennomføres i samarbeid med Magma Geopark)
• Etablererveiledning er omtalt som ”Operatør for Skape.no”. Næringssjefens kontor kommer til å fortsette med den individuelle veiledning en har hatt før, men også gjennomføre kortere og lengre kurs etter mal fra Skape.no. Det vil bli overført kurs pr. videokonferanse, og en gang pr. år med foreleser fra Skape.no desentralisert til Dalane.
• Avhengig av hvilket vedtak Dalanerådet gjør i sak 67/09 – og om kommunene i regionen slutter seg til – er det satt inn et punkt om utredning av en kommune.
• Rogaland Fylkesting har vedtatt å sette i gang et arbeid med en ny regional næringsplanplan for Rogaland. Dalanerådet vil bli invitert til å ha et medlem i en politisk styringsgruppe, og et i en administrativ arbeidsgruppe. Det kan også bli aktuelt at det må stille administrativt personell i diverse arbeidsgrupper.

Nye samarbeidspartnere:

Kommunenes Sentralforbund – som ønsker et samarbeid i forbindelse med ”Kommuneprosjektet”, om næringsutvikling og om samhandlingsreformen.
Prosjektet Rogaland i Verden – der næringssjefen er bedt om å være med i en styringsgruppe.
Norsk Forum for Næringsutvikling – som NiD er sekretariat for.

Dalanerådets handlingsplan 2010

Dalanerådet ønsker å prioritere tre fagområder også i 2010
1. Samferdsel og kommunikasjon
2. Regional næringsutvikling
3. Kompetanse
I tillegg er Dalanerådet politiråd (sammen med Sirdal), og rådet skal ta
seg av aktuelle saker der kommunene i Dalane ønsker en felles reaksjon.
PRIORITERTE ARBEIDSOMRÅDER
Tema Tidsperiode Ansvarlig
Samferdsel og kommunikasjon
Transportplan for Dalane - gjennomføring Hele året DR
Bestillingsruter Hele året PL/Arb.gruppe
Mobildekning Hele året PL/DR
Regional utvikling
SNP for Dalane - prioritering av tiltak V-2010 DR/NiD
SNP - Oppfølging og gjennomføring Hele året DR/NiD
RUP-prosjekter Fra april -10 NiD
Jøssingfjordsenteret Hele året PL/Arb.gr/SG
Gruveprosjektet Hele året PL/Arb.gr/SG
Operatør skape.no - mnd. Etablerertreff Hele året NiD
Løpende saker Hele året NiD
Utrede kommunesammenslåing i Dalane Hele året DR/Prosjektorg/PL
inkl. kommunene
Regional plan for Rogaland - delta i SG/Arb.gr V2010 DR/NiD
Kompetanse
Dalane Studiesenter Hele året DR/NiD/Ref.gr
Nye studietilbud V10 DS/DR
Videreføre samarbeid Dalane vgs Hele året NiD/DR
SNP Dalane - kompetansetiltakene H2010 DS/DR
ARBEIDSFORMER
Interkommunalt samarbeid
DR koordinerer felles utspill
Felles FSK-møte en gang i året
Lobbyvirksomhet
Deltakelse på RFKs møter med rogalandsbenken DR/AU
Solamøtet Ordførere
RUP-nettverket NiD
Rogalandsbenken på besøk til Dalane V2010 DR
Næringssjefens kontor
DR er arbeidsgiver for kontorets fast ansatte
DR arbeidsgiver for prosjektmedarbeidere ved behov
Kontinuerlig kompetanseheving for ansatte
SAMARBEIDSPARTNERE
Dalane Næringsforening Erstattes? - Ressursgruppe?
Regionens øvrige næringsforeninger
Dalane vgs Halvårlige møter
Politiet Halvårlige møter
BU i Dalane
Næringshagene i regionen
Kværnhuset Industri-inkubator
Egersund Byutvikling
Reisemål Syd Vest
RUP-nettverket
De andre regionene i Rogaland
Rogaland i verden
Norsk Forum for Næringsutvikling
Kommunenes Sentralforbund

Sak 73/09: Energi- og klimaplan for Dalane – Søknad til ENOVA

Forslag til vedtak

1. Det sendes en fornyet søknad til ENOVA om støtte til arbeidet med den regionale energi- og klimaplanen
2. Det overlates til arbeidsgruppa å vurdere om det er formålstjenelig å engasjere ekstern konsulenthjelp

Saksopplysninger:

Arbeidsgruppa som skal utarbeide energi-og klimaplan har hatt sitt første møte, og er i gang med arbeidet. Referatet fra gruppas første møtet etter ”restart” er vedlagt.
Som det framgår av referatet fra gruppas møte, har de ønsket å benytte seg av muligheten til å søke om støtte fra ENOVA til arbeidet. Det kan være aktuelt å arrangere et større seminar, kanskje er det konkrete tiltak en kan starte med underveis i prosessen, det kan trenges å hente inn noe ekstern kompetanse osv. Gruppa mente det var fornuftig å utnytte de støttemulighetene som finnes. Den kommunale egenandelen forutsatte de å hente inn ved arbeidstimer (egne og andres i kommunene).

Eigersund får overført sitt tilskudd

Næringssjefen har vært i kontakt med ENOVA, og derfra bekreftet de både at det kan sendes en oppjustert søknad fra Dalane, og at tilskuddet som allerede er gitt til Eigersund kan overføres til 2010, og inngå i fellesprosjektet.
Dalanerådet er prosjekteier for arbeidet, og bør gi sin godkjenning før en ny søknad sendes.

Ekstern prosjektledelse?

Det har kommet et tilbud om hjelp til planarbeidet fra eksterne aktører. Næringssjefen forslår at det blir arbeidsgruppa som får delegert myndighet til å avgjøre om det skal innhentes ekstern hjelp – og i så fall av hvem. De økonomiske rammene vil bli regulert av tilskuddet fra ENOVA, og en bør ikke inngå avtaler før formelt tilsagn er mottatt.

Referat fra møte:

Næringssjefen i Dalane

Blandeverket Næringssenter – Sokndalsveien 26 – 4370 Egersund

Tlf. 51 49 20 00 – Mobil 90772245 – Epost: ic@dalane.no
Restart av arbeidsgruppe for regional energi- og klimaplan i Dalane – møte 12.november kl. 12 – Karl J.Olsens kontor Egersund
Tilstede:
• Karl Johan Olsen, Eigersund kommune (leder arbeidsgruppe)
• Phillip Mellison, Lund kommune
• Roger Egeli Olsen, Sokndal kommune
• Elin Valand, Bjerkreim kommune
• Pete Seglem, Dalane Energi
• Inger Christensen, næringssjef i Dalane

Videre prosess

Gruppa ønsker å bruke den regionale planen for energi og klima (Rogaland Fylkeskommune) som mal for den planen som nå skal lages i Dalane. Det lages i utgangspunktet en plan, eventuelt med enkeltkapitler for den enkelte kommune, hvis det vurderes som hensiktsmessig.
Det ble laget en energiplan for Dalane i 2007. Den er et godt utgangspunkt, men den må utfylles med informasjon fra kommunene og Dalane Energi. Nå i første omgang må det presenteres det som er status i kommunene. Aktuelle temaer å kartlegge/presentere:
• Forbruk, produksjon og forventet produksjon
• Forbruk i kommuneorganisasjonene
• Muligheter for utvikling av fornybar energi i kommunene
• Hva er kritisk masse for ulike satsinger?
• Er det gjort klima- eller energirelaterte vedtak i kommunene? Dette kan være som egne vedtak, eller som kapitler/avsnitt i verbaldelen av kommuneplanen.

Disposisjon fra KJO

Karl Johan Olsen hadde utarbeidet en disposisjon for den regionale planen i Dalane. I denne var det bl.a innarbeidet en del av det faktamaterialet som var med i saksframlegget til Dalanerådet på høringssuttalelsen til fylkets plan. Informasjonen som kommer fra kommunene og Dalane Energi vil bli fylt inn i denne disposisjonen fortløpende.

Næringsutvikling som en del av planen

I forbindelse med utarbeidelsen av Strategisk Næringsplan for Dalane ble det satt opp noen målsetninger, strategier og tiltak på energiområdet. Det er naturlig at disse innarbeides også i dette plandokumentet. Måten å gjøre det på kan være å ha et kapittel som tar opp mulighetene for å utvikle næringsliv og skape nye arbeidsplasser ved utbygging av fornybar energi (f.eks vindmøller).
Det kan også være relevant informasjon å hente i underlagsmaterialet til energi-kapitlet i SNP for Dalane
Kompetanse
Dalane Videregående skole er i gang med et spennende arbeid for å få et nytt utdanningstilbud på energi-teknologi lagt til regionen. Dette arbeidet må omtales i dokumentet.

Søknad til ENOVA

Næringssjefen kontakter ENOVA og bekrefter at det vil komme en oppjustert søknad om prosjektmidler fra samtlige kommuner i Dalane. Det anmodes om at tilskuddet på 100 000 som allerede er gitt til Eigersund kommune tas inn i den totale potten til regionen. Viktig å undersøke om det er mulig å overføre midlene til Eigersund kommune til 2010.

Neste møte

Leveringsfrist på det materialet som skal sendes Karl J.Olsen settes til 24.november.
Neste møte settes til 30.november 09 – klokka 0900. Samme sted.
Referat ved
Inger Christensen

Sak 74/09: NVEs behandling av vindmølle-søknader fra Dalane

Saken legges fram uten forslag til vedtak

Saksopplysninger:

I forbindelse med orienteringen om konsekvensutredningen om Siragrunnen, gjorde Dalanerådet følgende vedtak i sitt møte 4.november 2009:

1. Dalanerådet sender et brev til NVE umiddelbart etter dagens møte for å melde inn en uttalelse om behandling av vindmøllepakkene i Dalane.
2. Det fremmes en sak om dette i Dalanerådets møte 10.desember 2009
(Vedtaket ble godkjent pr. epost etter at møtet var avsluttet)
Etter møtet ble det sendt et brev til NVE (er vedlagt) der rådet understreket viktigheten av at konsesjonssøknadene blir behandlet i den prioriterte tildelingsrunden. Utgansgpunktet for brevet var utfordringen rådet fikk av Harald Dirdal. I brevet er ikke enkeltprosjekter i regionen framhevet framfor andre. Bekymringen er at prosjekter som havner i kategorien ”på vent” i realiteten må vente så lenge, at det blir uaktuelle – og ikke noen gang blir satt i gang.

Trengs ytterligere press?

Dalanerådet må ta stilling til om det skal øves ytterligere press på NVE i denne saken, eller om brevet som er sendt er dekkende for rådets holdning til saken.
Det er stor bekymring i miljøet bak satsingen på Siragrunnen om at dette prosjektet kan komme til å havne som et ”på vent”-prosjekt. Det argumenteres med at Siragrunnen er et av svært få steder med de rette grunnforholdene for et havmølleprosjekt basert på møller som plasseres på havbunnen. Det er en målsetning fra myndighetens side å etablere flytende møller, men det er en stund til den teknologien er på plass. Vindmøllene som er planlagt på Siragrunnen vurderes som en nødvendig mellomstasjon, og initiativtakerne er derfor veldig opptatt av å få sin søknad behandlet raskest mulig. En forutsetning for at det skal skje er at prosjektet plasseres i prioritert gruppe hos NVE nå før jul.

Dalanerådet har ikke behandlet vind-prosjekter før

Dalanerådet har ikke tatt stilling til de konkrete vind-prosjektene i Dalane tidligere, og rådet vil antagelig finne det problematisk å bli bedt om å skulle prioritere mellom prosjekter i de fire kommunene i regionen. Spørsmålet en må ta stilling til i denne saken, er om en ytterligere støtte til Siragrunnen og Havgul, vil bety at en samtidig nedprioriterer andre prosjekter fra Dalane? Siragrunnen er regionens det eneste offshore-prosjekt. Kanskje tilsier det at det ikke kan settes opp mot andre prosjekter på land?
Dalanerådet
Blandeverket Næringssenter – Sokndalsvn.26 – 4370 Egersund
Tlf. 51 49 20 00 – Mobil 90772245 – Epost: ic@dalane.no
Norges Vassdrags- og
Elektrisitetsvesen (NVE)
Postboks 5091, Majorstua
0301 Oslo
Vedr. behandling av konsesjonssaker - utbygging av vindkraft - fra Dalane/Sør-Rogaland
Dalanerådet var samlet til møte den 4.november 2009, der de bl.a ble orientert om konsekvensutredningen av en mulig utbygging av vindkraft på Siragrunnen.
Rådet ønsker å understreke at vår region er særdeles godt egnet for utbygging av vindkraft – både på land og ute i havet - , og at det derfor er logisk at det er en rekke initiativ for å komme i gang med prosjekter her hos oss. Det er gunstige vindforhold her, og vi har en nærhet både til eksisterende nett og til kablene som går til kontinentet.
På denne bakgrunn, og for å kunne ha en best mulig totaloversikt i den videre lokalpolitiske behandling, ber Dalanerådet om at søknadene fra denne regionen behandles så raskt det lar seg gjøre på en forsvarlig måte.
Egersund 16.november 2009
For Dalanerådet
Terje Jørgensen jr.(sign.) Inger Christensen
Leder Dalanerådet Sekretær Dalanerådet

Sak 75/09: Meldings- og referatsaker

RS 4209 Bredbånd i Dalane – status og framdrift

Statusrapport fra prosjektleder Valentin Svelland
Prosjektet Bredbånd i Rogaland er en videreføring av det HØYKOM-støttede prosjektet Bredbånd i Rogaland (1), og har som formål å innfri målsetningen fra Soria Moria-erklæringen om "bredbånd til alle" i Rogaland fylke.
Rogaland Fylkeskommune ved regionalavdelingen står som ansvarlig søker og kontraktspartner mot utbyggere. Øvrige samarbeidspartnere i prosjektet er Dalanerådet, Haugalandrådet, Ryfylke IKS og Stavangerregionen Næringsutvikling AS. Prosjektledelse leveres av det eksterne konsulentselskapet Bouvet ASA, og fungerende prosjektleder er for tiden Øyvind Aardal i nevnte selskap.
I Dalane er det Telenor som har fått oppdraget med utbygging under prosjekt Bredbånd i Rogaland 2. Den opprinnelige prosjektperioden 01.01.2007-30.09.2009 er utvidet, og på overtid gjenstår fortsatt utbyggingsområder i henholdsvis Bjerkreim, Eigersund og Lund.
Det har i høst vært noe uenighet om tolkning av dagbotreglene, men prosjektledelsen har ukentlige møter med Telenor man antar å komme til enighet om kort tid. Tilsvarende er det også fortløpende dialog om uferdige og uavklarte områder. Prosjektstyringsgruppen blir orientert om status i neste møte den 11. desember kl .10.
Kommunevis utbyggingsstatus pr. 01.12.09:
Bjerkreim
 FERDIG UTBYGD:
o Ørsdalsvatnet: Hytland/Tjern (sender på Urdalsnipa): Klar. Satt i drift 9 oktober - bestillinger kan gjøres fra Telenor-kundeservice: Wimax.
o Sagland: Klar. DSL. Har ventet på entreprenør, men kunder kan nå bestille bredbånd fra Telenor. (F.o.m 17. august).
o Stavtjørn: Klart. DSL-basert tilbud idriftsatt (DSLAM-oppgradering). Kunder kan bestille. Lokasjonen får ikke radiobasert bredbånd (Wimax) som først planlagt, men hytteeiere i området har den siste perioden fått anledning til å tegne mobilt bredbånd.
o Odland: Klar. Wimax. Kunder i området kunne bestille bredbånd fra Telenor fra og med 12. oktober 2009 (satt i drift 28/9).
 IKKE KLART (UNDER UTBYGGING):
o Hetland: Ikke klar. Wimax. Telenor antok tidligere at kunder i området kunne bestille bredbånd fra og med 31.08.09, dette er nå utsatt til 18.12.09.
o Ørsdalsvatnet: Lauperak/Dyrskog: Ikke klar. Wimax. Venter på byggesaksbehandling i kommunen m.v. Antatt ferdigdato: 1. kvartal 2010. Dette betyr at kunder i området skal kunne gjøre bestilling på bredbånd fra mars 2010.
o Ørsdalsvatnet: Kleppeli (sender på Gaupelem): Ikke klar. Wimax. Avhengig av sender på Lauperak. Dette betyr at kunder i området skal kunne gjøre bestilling på bredbånd fra Telenor i 1. kvartal 2010.
Eigersund
• FERDIG UTBYGD:
o Nodland (ikke Nodland i Heia): Klar. DSL-basert tilbud idriftsatt (DSLAM-oppgradering). Kunder i området kan bestille bredbånd fra Telenor.
o Egersund sentrale deler - Klar. Wimax-sender på Varberg ble satt i drift i februar 2009.
o Øvrige: Helleland, Klungland, Hammaren, Brynnesland, Gåshus, Lomleland (nord) ble satt i drift i februar 2009. Områdene har fått Wimax-dekning og senderen står på mobilmasten på Klungland.
• IKKE KLART (UNDER UTBYGGING):
o Sletteid / Rångabrui: Ikke klar. Venter fortsatt på byggesaksbehandling i kommunen. Telenor har ikke gitt tilbakemelding om forventet ferdigdato pr. nå. Ny estimert sluttdato 30/12 står og faller med kommunal saksbehandlingstid på byggesak.
o Gyadalen – Liavollsveien: Ikke klar.
• UAVKLART
o Nodland i Heia (ikke Nodland) – fylkets prosjektleder Øyvind Aardal oppsummerer status for Nodland i Heia slik pr. 23.11.09:
Området sorterer iht Telenor inn under Koldal sentral, som i prosjekt Bredbånd i Rogaland 1 (BR1) ble tildelt leverandøren Direct Connect (DC).
DC dekker ikke området da deres nedslagsfelt er annerledes enn Telenors (radio kontra trådbunden dekningsfelt), og det er ingen kontraktuelle muligheter for å gå tilbake til DC vedrørende deres forpliktelser i BR1 nå.
Det er altså ikke 1:1 forhold mellom levert dekning i BR1 og det Telenor hadde grunnlag for å anta at var utenfor BR2. Sagt på en annen måte, vi må akseptere at Telenor har en underliggende forutsetning om at de ikke skal dekke de sentralene som ble bygd ut i BR1.
Forskjellen mellom radiodekning i BR1 og sentralenes nedslagsfelt er det vi omtaler som ”gråsonene”. For gråsonene har vi ingen løsning, men vi kan også her be om tilbud fra leverandørene på å bygge ut, og betale særskilt for det.

RS 4309: Yrkesmesse i romjula – opplegg og påmeldte

Det ble ikke arrangert yrkesmesse i romjula i fjor. I år har det vært interesse fra bedrifter, og forespørsler til næringssjefens kontor om å få til et arrangement. Erfaringene fra de to messene som har vært holdt i Egersundshallen tilsa at det var fornuftig å finne et annet sted å holde arrangementet. Utfra prinsippet om at det er viktig å være der ungdom er, gjøres det nå et forsøk på å holde arrangementet på Amfi Eikunda. Senterledelsen har vært svært positive, og det er laget et oversiktlig og greit opplegg for bedriftene som er invitert.
Påmeldingsfristen er satt til 10.desember.
Dalanerådet skal få oppdaterte lister over deltakelsen i møtet sitt den 10.12.

RS 4409: Regnskapsrutiner

Rogaland Revisjon har avgitt en ren revisjonsberetning for Dalanerådets regnskap i 2008. De er likevel kritiske til flere forhold ved regnskapsrutinene ved næringssjefens kontor i forbindelse med fjorårets regnskap, og har sendt et brev der de både påpeker ting de mener var feil i 2008, og der de ber om at det gjøres tiltak for å bedre rutinene for inneværende og kommende år.

Revisjonsberetningen og tilleggsbrevet er lagt ved.

2008 ble et spesielt år for næringssjefens kontor når det gjaldt arbeidet med regnskapet. Rogaland Revisjon har helt rett i at rutinene ikke var gode nok, og administrasjonen beklager det sterkt. Det har vært nyttig og nødvendig å ha en grundig gjennomgang, slik at rutinene ble strammet opp for 2009. Det er gjennomført, og fra kontorets side er vi nå helt à jour med arbeidet for 2009. På regnskapskontoret er de også klare pr. 1.november. Halvårs-regnskap for 2009 er lagt ved.
Bakgrunnen for at det ble arbeidet etter ”skippertaks”-metoden dette året, er delvis at det var utskiftninger i bemanningen både hos næringssjefen og hos regnskapskontoret, delvis at det var sykefravær i en viktig periode på våren, og delvis at vi ikke rakk å bli ferdige før sommerferien, og arbeidet ble liggende i ferieperioden.
Nå er rutinene strammet opp slik at alle aktiviteter utføres fortløpende, og er fordelt mellom medarbeidere på en bedre måte. I 2008 endte det med at flere arbeidsoppgaver måtte tas av næringssjefen personlig, noe som ikke er en god løsning, verken kompetanse- eller tidsmessig. Dette er det gjort store forbedringer på nå.
Rogaland Revisjon ba om en tilbakemelding på regnskapet for 2009 innen 20.november, og det fikk de. Det er også satt opp en presisering av arbeidsoppgavene som gjøres ved kontoret og hvilke som gjøres av regnskapsbyrået. Disse er oversendt regnskapskontoret, og også oversendt til revisjonen

Kompetanse på §27-selskaper

Revisjonen påpekte formelle feil i avleggelsen av regnskapet. Årsmeldingen var ikke korrekt skrevet og undertegnet, og det er ikke rapportert til KOSTRA. Årsmeldingene for Dalanerådet har vært satt opp etter samme mal i mange år, og har hatt karakter mer av en gjennomgang av årets aktiviteter, enn et formelt dokument satt opp etter krav i selskapslovgiving. Det ble utarbeidet en ny melding for 2008 som tilfredsstiller de formelle kravene, og den ble undertegnet av alle rådets medlemmer. Slik vil de formelle årsmeldingene skrives også i årene framover. En gjennomgang av rådets handlingsplan med måloppnåelse, vil bli behandlet som en egen plan. KOSTRA-rapportering starter fra og med 2009.
Det er en utfordring for Dalanerådet og næringssjefens kontor at det er få interkommunale samarbeidstiltak som organiseres som §-27-organisasjoner. Også for regnskapskontoret har det vært utfordringer knyttet til å føre regnskapet i henhold til formelle kravene som et slik §27-organ krever. Det har i tidligere valgperioder vært reist spørsmål fra administrasjonens side om Dalanerådet heller skulle vært organisert etter vertskommune-modellen, men det har tidligere råd ikke ønsket å gå inn på. En mellom-løsning kunne være å engasjere Eigersund kommune til å føre regnskapet for Dalanerådet, ettersom det er behov for å ha kompetanse knyttet til de formelle endringene som gjøres for denne type selskap, som kanskje ikke er like lett å være oppdatert på i et privat regnskapsfirma.

Konkrete påpekninger

Revisjonen påpeker at det har vært et etterslep både på inntekter og utgifter. Det dreier seg om prosjekter som går over flere år, og der det gis tilsagn – fra f.eks Rogaland Fylkeskommune – i et kalenderår, men der arbeid og rapportering kan skje i inntil tre år etter tilsagndato. Det er dessverre ikke alltid sånn at sluttrapporter blir ferdige så raskt som de burde, og det betyr at sluttinnbetalinger fra et prosjekt som starter et år, kan komme inntil tre år seinere.
Når det gjelder feil fakturering i forbindelse med Magma Geopark, så ble dette rettet opp i løpet av året, og det ble sendt ut kreditnotaer og fakturaer med korrekt navn og organisasjonsnummer.
Det påpekes også at det ikke er påført navn ved representasjon, og det er delvis korrekt. Ved representasjon der det inkluderes alkoholservering, har det vært påført deltakernes navn, samt anledning. Dette gjelder få arrangementer i løpet av et år. Hoveddelen av representasjon gjelder møter på dagtid, og der er det påført hva slags arrangement det gjelder, men ikke alltid alle navnene på dem som deltar. F.eks har det stått: lunsjmøte styringsgruppe SNP – men ikke påført navn. Denne praksis har vært gjeldende i mange år før, men har blitt endret nå, etter pålegg fra revisjonen.
Regninger som har blitt betalt for sent, og derved blitt påført ekstra gebyrer har forekommet, selv om summene ikke er store. Eksempelet i brevet på en regning som hadde ligget ekstra lenge, gjaldt betaling for desentralisert førskolelærerutdanning i Lister, og der det var en langvarig diskusjon og uenighet om premissene for betaling. Dette er Dalanerådet orientert om før. Regningen var ikke påført ekstra gebyr eller andre tillegg da den ble betalt, og rådet hadde ingen ekstra utgifter i den forbindelse.
2010
Rogaland Revisjon har fått oversendt regnskap for første halvår 2009. Ferdig regnskap for 2009 vil bli levert i god tid innenfor gjeldende frister. Dalanerådets arbeidsutvalg vil bli konsultert før det eventuelt inngås avtaler med Eigersund kommune om føring av regnskap.

RS 4509: Arbeidsgruppe for regionale idrettsanlegg

Kommunene og idrettsrådene er bedt om å oppnevne representanter til arbeidsgruppa som skal lage forslag til en regional plan for idrettsanlegg.
Arbeidsgruppa er kalt inn til sitt første møte den mandag 7.desember. Referat fra det møtet blir ettersendt på epost.

RS 4609: NFN – invitasjon til studietur til Brussel

Vedlagt er en invitasjon til studietur til Brussel i regi Norsk Forum for Næringsutvikling. I samarbeid med Stavangerregionens Brusselkontor er det laget et seminar spesielt rettet mot næringsutviklere. Det er allerede påmeldt deltakere fra Dalane vgs og Magma Geopark, i tillegg til at næringssjefens kontor skal delta som reiseledere. Programmet kan være relevant også for Dalanerådets medlemmer.
Påmeldingsfristen er egentlig gått ut, men flere har bedt om å få noe utsettelse. Det er derfor mulig å melde seg på helt til 15.desember.
Programmet er lagt ved.

Den europeiske næringsutvikler

Studietur og seminar i Brussel 15. – 17.mars 2010
Næringsutvikling diskuteres i hele Europa, men hva man legger i det skiller seg mye fra land til land og region til region. Næringspolitikken finner man i dag både på lokalt, regionalt, nasjonalt og europeisk nivå. Modellene er veldig forskjellige og ser også ut til å gi forskjellige resultater – det som passer for et land er ikke alltid bra i et annet – men likevel har vi veldig mye å lære av hverandre.
EU ønsker å stimulere til økt samarbeide, mer sammenligning og aktivt erfaringsutbytte mellom bedrifter, regioner og klynger. Som næringsutvikler holder det idag ikke å følge det egne landets politikk, men man må også ut i Europa for å lære , kopiere og samarbeide.
Brussel er et samlingssted for land, regioner og organisasjoner og sammen med EU-institusjonene skaper disse en interessant kunnskapsplass for næringsutviklere.
Styret i NFN inviterer til studietur og seminar i Brussel, og håper vi har laget et program som kan innfri disse målsetningene:
• Bidra til at turdeltakerne bedre forstår EUs rolle i næringspolitikken
• Gi deltakerne en forståelse av hvordan EU fungerer i praksis
• Lære mer om strategisk bruk av EUs programmer
• Diskutere næringsutvikling/regionalutvikling/innovasjon og egne prosjekter med representanter fra europeiske regioner og spesialister i Brussel
• Gjennom et spennende program inspirere deltakerne til å arbeide aktivt med Europa fremover
Vår ledestjerner er : Inspirasjon - Kunnskap - Nettverk
Program fra lunsj 15.3 til lunsj 17.3 er utarbeidet i samarbeid med Stavangerregionens Brussel-kontor. Kontoret ledes av Pål Jakob Jakobsen, som har lang og bred erfaring etter mange år i Brussel. Pål Jakob kommer til å være sammen med oss under hele seminaret, og vil både guide oss gjennom programmet, og være tilgjengelig for dem som har mer spesifikke saker de ønsker å stille spørsmål om.
Faglig program:
Bolk 1: EU i praksis
Her skal vi på 3t få en aktiv forståelse for spillet i Brussel – noe som er vesentlig for å få fullt utbytte av dagene
EU fra 6 til 27 – Pål Jacob Jacobsen
EU i nordisk retning ? Emily von Sydow – journalist og forfatter http://emilyvonsydow.blogspot.com/
Fra europeiske problem til EU-direktiv – et interaktivt spill om hvordan EUs formelle og informelle beslutningsprosess fungerer – Pål Jacob Jacobsen og Emily von Sydow
Bolk 2: EU og Næringsutvikling
Her treffer vi representanter fra EU-institusjonene og andre organisasjoner som presenterer og diskuterer EUs politikk for næringsliv innovasjon og SMB (dette går ofte i hverandre).
F. eks : Europakommisjonen, nasjonal næringslivsorganisasjon, lobbyorganisasjon med tydelig næringslivsaspekt (vind....), Enterprise Europe Network ...
Dette avsluttes med en moderert cafedebatt med 2 norske næringslivsaktører i Brussel
Bolk 3: Den aktive EU region
Her treffer vi representanter fra noen utvalgte ledende EU-regioner som presenterer hvordan de arbeider med regional/innovasjon/næringsutvikling.
Vi diskuterer også hvordan man strategisk kan utnytte EUs programmer (Interreg, Intelligent Energy....)
Under denne bolken møter vi også personer fra Europakommisjonen og KS.
Bolk 4: avslutning - prosjektdiskusjon
Som avslutning får deltakeren sjansen til å diskutere sine prosjekter i plenum med 2-3 spesialister fra Brussel som sammen med de andre deltagerne diskuterer hvilke muligheter prosjektet har. Dette forutsetter at deltakerne på forhånd sender ned en 1-sides beskrivelse av sitt prosjekt – slik at vi kan forberede oss.
De deltakerne som ønsker å treffe sine respektive regionskontor i Brussel kan gjøre dette før eller etter det ordinære programmet – Hver enkelt kan i så fall gjøre avtaler direkte, eller kontakte NFN-sekretariatet, så skal vi forsøke å booke avtaler med dem det gjelder.
Tidsplan:
Ankomst mandag 15. september til lunsj – Vi hentes på hotellet – og går til lunsj, og deretter til:
Stavanger-regionens Europakontor
Rue du Luxembourg 23
1000-Brussels
Mandag 15.mars Ankomst Brussel hver for seg
(0900 – 1200) Innsjekk på Hotell Scandic Grand Place
12.00 Lunsj
13.30 Faglig program starter
Vi legger inn pauser med passende mellomrom
18.00 Avslutter faglig program
20.00: Middag
Tirsdag 16.mars
08.00: Frokost
10.00: Faglig program starter
12.30: Lunsj
14.00: Faglig program fortsetter
18.00: Avslutning andre dag
20.00: Middag
Onsdag 17.mars
08.00: Frokost
09.00: Muligheter for egne avtaler
11.00: Siste bolk faglig program
13.00: Lunsj og avreise
Praktiske spørsmål:
1. Hver enkelt bestiller sin egen reise. Hvis noen ønsker å reise ned helga før programmet starter, kan NFN-sekretariatet hjelpe med hotellrom på Hotell Scandic Grand Place.
2. Prisen på seminar – inkludert program, overnatting to netter på Hotell Scandic Grand Place, to lunsjer og to middager er kr. 5900,-
3. Påmelding er bindende, og vi må beregne et avbestillingsgebyr tilsvarende det vi må betale til hotellet ved eventuelle avbud i ettertid.
4. Påmeldingsfrist må settes så tidlig som 1.desember 2009 – av hensyn til hotellet.
5. Påmeldinger sendes til bb@dalane.no eller til ic@dalane.no
Vi håper dette blir en lærerik og nyttig tur. Det er første gang NFN prøver seg på et slikt opplegg, og vi tror vi har laget et program som vil være matnyttig, også for dem som har vært i Brussel en eller flere ganger før. Det vi nå prøver på, er å lage et program som er skreddersydd for får virksomhet, og våre utfordringer. Det skal bli god tid til erfaringsutveksling underveis – og altså også en sjanse for dem som har helt konkrete prosjekter de vil ha testet ut.
Vi sees på tur!
Egersund 16.november 2009
Inger Christensen
Styreleder NFN

RS 4709: Solamøtet 2010 – vedr. presentasjon av Dalane

Etter initiativ fra Olav Hafstad ble det tatt kontakt med NHO Rogaland for å undersøke om det var mulig å få til en presentasjon fra Dalane på årets Solakonferanse. Det ble for noen år siden startet opp en runde med presentasjoner fra de forskjellige regionene i Rogaland, og det er en stund siden det var Dalane som ble presentert.
Hallvard Ween i NHO fikk henvendelsen, og han bekreftet at det fortsatt skal være en presentasjon fra regionene utenfor Stavanger på Solakonferansen. På 2010-møtet er det Haugalandet som skal ha en presentasjon. Det var ikke plass til Dalane også denne gang, men det er vel ikke usannsynlig at det er vår tur neste gang.

RS 4809: Rogaland i verden – utkast til handlingsplan

Næringssjefen i Dalane har blitt invitert til å være med i styringsgruppa for ”Rogaland i verden”. Det arbeides med en handlingsplan for arbeidet, som ikke krever en medfinansiering fra Dalanes side.

Handlingsplan 2010 - Rogaland i Verden

Aktivitet Elementer Frist Ansvar
1. Etablering av nettsted - Sjekke ressurser i egne organisasjoner
- Samordne tilbudene/aktivitetene
- Profilere hverandres tilbud Alle
2. Kick – off - Forankring hos ”eiere” Slutten av februar
3. Markedsføre RIV a) Partene tar ansvar for egne organisasjoner (konferanser og strategisamlinger)
b) Info Solamøtet
c) Lage felles Roll-ups + flyer
Solamøtet
LRT
LRT
4. Profilere verktøy/virkemidler a) Innovasjon Norge
b) Finansieringskilder og bistand med søknadsutforming
c) EXPO 2010
5. Temakonferanse Høst
6. Mat
7. Brønn
8. Petroleum
9. Fornybar energi a) Seminar ifm. ONS
10. Kompetanse - Import og eksport-
REFERAT
Prosjekt Rogaland i Verden – RIV
Møte i Styringsgruppa.
Tid: 20. november 2009
Sted: Innovasjon Norge
Til stede: Karl Bøe Skogen
Trygve Brekke
Odd Harald Olsen
Terje Fatland
Tormod Karlsen
Leiv Roald Thu
Forfall: Inger Christensen
Øystein Hansen
1. Referat
Referatet ble kommentert og godkjent.
2. Sammensetning av styringsgruppa
Styringsgruppa drøftet sammensetningen av gruppa og konkluderte med at en representant for næringsforeningene i Rogaland inviteres inn i gruppa.
Henvendelsen rettes til Næringsforeningen i Stavanger – regionen ved Jostein Soland.
Nils Moldøen er ansatt som ny daglig leder av Ryfylke IKS og overtar plassen til Odd Harald Olsen når han pensjonerer seg tidlig på nyåret.
3. Handlingsplan
Handlingsplanen ble inngående drøftet.
Vedr nettsted var det enighet om å sjekke mulighetene for å bruke egne ressurser til å drive nettstedet. Terje og Trygve undersøker om det finnes muligheter i deres respektive staber.
Leiv Roald sjekker eierforhold og tilgang til nåværende domene.
Fornybar energi og eksport av kompetanse må inn i handlingsplanen.
I neste møte vil vi drøfte nærmere mulighetene for å arrangere parallellseminar om fornybar energi i forbindelse med ONS. Trygve drøfter mulighetene med ONS – ledelsen. Innhenting av ressurser fra Tyskland og Boston er aktuelt.
INTROG (?) vil også bli tema på neste møte.
Resterende del av diskusjonen fremgår av selve planforslaget. (Vedlegges).
4. Finansiering
Det er i underkant av kr 40.000,- på konto.
I tillegg søkes det om kr 100.000,-prosjektmidler fra RUP.
5. Neste møte
Neste møte finner sted hos Ipark 15. desember kl 10.00

RS 4909: Jøssingfjordsenteret – referat fra minikonferanse i Rekefjord

REFERAT FRA MINIKONFERANSE I SOKNDAL
Tollpakkhuset i Rekefjord torsdag 12.nov. kl.17.00 – 19.30
’Jøssingfjordsenteret har som mål å bli sørvest landets mest unike og spennende museum’
Ordfører Dag Sørensen innledet konferansen med å ønske alle deltakerne fra Dalane og Flekkefjord kommuner velkommen (38 deltakere, påmeldt 45) Han hadde også en gjennomgang av programpostene.
Regionaltsenter i Jøssingfjord – regionens rolle v/Næringssjefen i Dalane Inger Christensen
Planene om et bergverkssenter i Dalane er gamle. I Sokndal har en hatt dette på sin agenda i mange år. Samtidig som planene for et bergverkssenter var det et prosjekt om etablering av geopark i området. Rogaland Fylkeskommune anbefalte å samordne prosjektene. Bergverk og geologi er viktig i hele Dalane og Magma Geoparkområdet. Jøssingfjordsenteret vil presentere hele området. Etablering av et senter i Jøssingfjord sa seg selv – både på grunn av sin historie, sine industritradisjoner, kraftstasjonen og husene under Helleren. Jøssingfjord er også sentralt plassert når vi ønsker å se både mot Egersund og mot Flekkefjord. Magma geopark begynner å ta form – Jøssingfjord vil få en sentral plass der. Magma Geopark vil være en annerledes geopark når det gjelder gruver og bergverk – fordi det er et aktivt stein og gruvemiljø i regionen. Jøssingfjordsenteret vil få en unik posisjon i Norge – fordi en både vil dokumentere historie og fortid, samtidig som en vil være en del av en levende industrikommune, og skal vise sammenhengende der. JF-senteret vil bli en underavdeling av Dalane Folkemuseum.
Jøssingfjordsenterets innhold – formidling – utstilling v/Bess Grastveit
Hellerenhusene er et av de mest besøkte severdigheter i regionen. Husene, kraftstasjonen og hele den lokale historien med industri og dramatisk krigshistorie i Jøssingfjord skal formidles i senteret.
Jøssingfjordsenteret skal skape økt kunnskap og forståelse for utnyttelsen av regionens spesielle berggrunn og knytte den opp mot fortidens og nåtidens bergverksvirksomhet. Vise betydningen av regionens bergverks- og energihistorie. Viktigheten for lokalbefolkningen og forbindelse til resten av landet og verden. Det skal brukes vitensenterteknologi der forsøkene og eksperimentene lages i modellskala med funksjon som den virkelige. På denne måte gjør teknikken seg mer virkelig og tydelig for besøkende. Gjennom forenklingen økes forståelsen for mange en komplisert teknikk.
Senteret skal bli en arena for Magma Geopark, skolene og turisme i hele distriktet. Samspillet med museums- og vitensenterrollen gir styrke og nye muligheter i forhold til tradisjonelle vitensentra. Det blir spesielt viktig for senteret at barn og unge kan lære om naturvitenskap ved eksperimentering. Dermed gir naturfaget en ny og spennende inngang til historiefaget.
Dalane Folkemuseum – Bergverksnettverk – andre samarbeidspartnere v/direktør Leif Dybing
Dalane Folkemuseum har i samarbeid med Norsk bergverksmuseum på Kongsberg foretatt et stort dokumenteringsarbeid på bergverksdrift i Sokndal. Det er også utarbeidet en rapport på bergverkssenter i Jøssingfjord. Museet har som medlem av nasjonalt bergverksnettverk et samarbeidsforum med museer som arbeider med bergverks relaterte tema. Samarbeidsavtalen med Jærmuseet er viktig i forbindelse med nye formidlings måter og erfaringer med arkitektkonkurranser.
Det er viktig med dokumentasjonen, kompetansen og erfaringen museet har på de forskjellige områder. Dalane Folkemuseum ble stiftet i 1910 og i jubileumsåret 2010 skal nytt fajansemuseum åpnes i Egersund by.
Industrihistorien i Jøssingfjord fra 1898 v/Finn Nesvold.
Aktieselskapet Den norske Chamottefabrikk ble stiftet i 1898. Det var tidligere funnet en kaolin(leire)forekomst på Dydland. Driften av den nystiftede Chamottefabrikken varte kun i fire år pga forekomsten var ikke større. Det ble støpt takstein, murstein og rør. Den åpenbare bakgrunnen for industrietableringen på Liholmen og Helleren i Jøssingfjord var tilgangen til naturressursene i form av råvarer og vannkraft, men også gode havneforhold i kort avstand til kontinentet. Samtidig var det naturen som la begrensinger på utviklingen – vassdragene rundt fjorden hadde små reserver til virkelig stordrift. I løpet av ca. 15 år ble det etablert sjamottefabrikk, tremelproduksjon, stålsmelteverk og sinksmelteverk i Jøssingfjord. 3 kraftstasjoner var i drift samtidig – den første startet produksjon av elektrisk strøm allerede i 1900. Den Norske Chamottefabrikk ble kjøpt av Geirulf Albrethsen i 1903 og i 1904 ble The Jøssingfjord Manufacturing Co. Ltd (JMF) stiftet og i 1934 kjøpte Titania AS JMF. Så JMF sin historie er Titania’s historie.
Geoparker og næringsutvikling v/daglig leder Pål Thjømøe
Status – hva gjør vi – geopark nettverk, søknaden er godkjent av nettverket. Medlemmer fra nettverket var på revisjon tidligere i år. Området og geologien er spesiell i Europa og i verdenssammenheng. Hvis alt som stod i søknaden hadde vært utført kunne vi vært en godkjent geopark i dag. Revisjonens tilbakemelding viser en rekke oppgaver som kreves først. Det må settes opp en del skilt som skal innformere publikum om severdigheter innen kultur og geologi i hele geoparkens virkeområde. Magma Geopark skilt ved alle innfartsveier. Opplæring av flere guider, formidlere i samarbeid med museer, frilufts- og turistforeninger/næringer. Det er i høst stiftet et nytt selskap Kulturopplevelser AS i samarbeid med Magma Geopark og turistnæringen. Det er viktig å synliggjøre hva geoparken gjør. Team-building er en aktivitet for Kulturopplevelser AS dette er en måte å tjene penger på og kan bidra til en bærekraftig utvikling av geoparken.
Synliggjøring er viktig, det er nå satt opp nye skilt i alle kommuner. I samarbeid med turistinformasjonen eller de steder kommunen har valgt ut.
Magma Geopark har i dag 25 aksjonærer: 5 kommuner, 2 fylkeskommuner, 2 friluftsråd og en turistforening, 3 hotell, 2 museer, destinasjonsselskap, campingplass, transportfirma, designer, bondelag, eventfirma og 4 private.
Internasjonalt Geopark nettverk er viktig for å gjøre vårt område kjent i europeisk og verdenssammenheng. Det åpner seg nye muligheter om midler til EU-prosjekter.
Industri og kultur i Helleren v/personalsjef Finn Nesvold
Sesongbosetting i Helleren fra eldre steinalder. Bygningsmasse fra 1700 og 1800 tallet. Hellerenhusene er omtalt som kuriositet i amtmann de Fines beskrivelse 1745, Aftenposten 1868 og det er kanskje Norges mest fotograferte profane bygninger utenom slottet. Det er nok sammenhengen med den spektakulære naturen og den store Helleren som har gjort de små hus så kjente i Norge.
Helleren et industriområde med aktivitet i over 100 år - stål smeltet av skrapjern fra 1908 – sinksmelting 1915 – 1927, forsøkssmelting av ilmenitt 1940- og 1950 årene – kraftproduksjon fra 1908. Ny kraftstasjon i 2009. Gassmottak fra LNG. Det er på vei til å bli et klassisk industristed i en fjordarm på vestlandet. Helleren/Jøssingfjords historie er også Titania sin historie. Hellerenhusene ble overdratt til Dalane Folkemuseum i 2001 med 250.000 kroner og årlig vedlikeholdsstøtte. Titania og museet har hatt et godt naboskap.
Fra 2009 er Nedre Helleren Kraftstasjon med rørgate ledig. Stasjonen fikk nye vinduer i 2007. Titania har fjernet store områder i Helleren for vegetasjon og bidratt med betydelig praktisk hjelp til Jøssingfjordsenter prosjektet.(ca3,5 mill) Det arbeides med langsiktig leiekontrakt som også skal ivaretas Titanias interesser.
Totalopplevelsen i Hellerenområdet inneholder også kontrastene mellom storindustrien og ’livsviljen’ til de to små husene. Jøssingfjorden fra Holmen til Helleren er gjennomindustrialisert med pågående industriaktiviteter - denne karakteren utvikles gjennom etableringen av et ’industristedsmuseum’. Jøssingfjord som arnested for innovasjon (vannkraftutnyttelse/stål/sink/ilmenitt) reflekteres i vitensenterideen. De historiske, kulturelle og naturgitte elementene i Helleren skal føres sammen med muligheter for moderne industriell utnyttelse av området – dette er unikt!
Arkitektkonkurranse v/Bess Grastveit
I løpet av snart to år har dette prosjektet vokst seg større og det har vært veldig spennende å jobbe med. Skal vi få dette til er det viktig at det satses lokalt og at vertskommunen bidrar økonomisk. Senteret i Jøssingfjord har temaer som er av nasjonal og internasjonal interesse.
Etter møter med departementet og NAL (Norske arkitekters landsforbund) har vi fått bedre forståelse av hva som kreves. Arkitektkonkurranse må gjennomføres på offentlig bygg av denne størrelse og pris. Og etter grundig gjennomgang av styret, arbeidsgruppe, Dalane Folkemuseum, andre museer, KKD og NAL har vi et ønske om å gjennomføre åpen prosjektkonkurranse. Hva er en åpen konkurranse? Alle arkitekter kan delta – det gir det beste og bredeste beslutningsgrunnlag for videre arbeid – denne form for konkurranse utfordrer arkitektene til å yte mer kreativt – det kan åpne for nye ideer forslag som ingen kunne forutse. Jøssingfjordsenteret kan gjennom arkitekturen styrke sin virksomhet, enkelte museer blir en attraksjon pga bygning, innhold osv viktig med helheten til den spektakulære naturen, kraftstasjonen og Hellerenhusene.
Museumsfeltet utvikler seg til nye museumstyper og Jøssingfjordsenteret skal knytte allianser f.eks utdanning, forskningsinstitusjoner, reiselivsnæringen lokalt, nasjonalt og internasjonalt kulturliv. Ethvert museum må bygges til sitt spesielle formål. Museene i Norge skal gjører kulturarven og historiene relevant for framtiden. Arkitektene ser museer som et av de mest attraktive oppdragene de kan få.
Museet ligger ikke bare på et sted, men er i seg selv et sted. Arkitektur er ikke bare bygninger, men våre fysiske omgivelser som helhet. Bygningens omgivelser er grunnlaget for en byggeoppgave. Arkitekten vil svært ofte ta utgangspunkt i den fysiske situasjonen når ideen for et nybygg skal utvikles. Arkitektur kan skape visuell støy, ødelegge et eksisterende miljø eller fremheve og skape balanse mellom nytt og gammelt. Tilpasning til eldre bebyggelse er en utfordring for ny arkitektur.
Funksjonelle løsninger er også viktig. Romprogram, bruk og brukbarhet. Brukbarhet er et grunnleggende krav til arkitekturen. Det må planlegges basisutstillinger og skiftende utstillinger. Kunnskap, formidling og total opplevelsen i senteret er viktige punkter i planleggingen. For å oppføre et godt byggverk må byggherren ha høye ambisjoner om arkitekturen.
Det er like mange finansieringsnøkler som museer. Det finnes forskjellige statlige finansieringsordninger for kulturbygg. Myndighetene stiller høye krav til søknadens troverdighet, til institusjonens driftsplaner og levedyktighet og til byggeprosjektet finansieringsplan og fremdriftsplan. Det legges stor vekt på arkitektoniske estetiske kvaliteter.
Jøssingfjordsenteret kan få oppmerksomhet og status i kraft av sin arkitektur. Konkurransen kan også stimulere til offentlig debatt og bevisstgjøring.
Å oppføre en museumsbygning er en lang prosess. Forløpet, fra de første planer legges til den nye bygningen tas i bruk, kan være uoverskuelig og uoversiktelig.
Avslutning v/kultursjefen i Rogaland fylke, John Gunnar Johnsen.
Kultursjefen tok en oppsummering av seminaret. Og han var opptatt av unikheten med Jøssingfjordsenteret. Bruke vitensenterteknologien og utvikle en spennende og ny formidling som skaper stor interesse for senteret og den spennende historien i vårt område. Skape noe som er annerledes, som ikke finnes andre steder.
Syntes vi hadde klare mål på hvordan vi skal klare å realisere Jøssingfjordsenteret og dette er et prosjekt han vil like å følge utviklingen på. Han ønsket å få bruke sin kompetanse på de områder han har erfaring og kan tilføre oss kunnskap. Han har tidligere vært museumsdirektør, rektor på Vidergående skole.
Han var veldig tydelig på at det er viktig for regionen å få et senter som tar vare på fortid, nåtid og fremtid innen geologi og industriteknologi.
Prosjektleder Bess Grastveit, nov-2009

RS 5009: Magma Geopark – status og framdrift

Info fra Magma Geopark AS
Det arbeides i disse dager med nye informasjonsplakater i alle kommuner. Dette for å lage det siste vedlegget til EGN søknaden, som avtalt med UNESCO koordinatorer.
De som er ferdige er Hellersheia, Helleren og Jibbeheia i Sokndal og Austdalen i Bjerkreim. I Eigersund blir St. Olavsormen og Eigerøy fyr ferdig i løpet av desember/januar. I Bjerkreim blir Åsen ferdig i desember/januar og Solbjøgniben er planlagt ferdig i januar. I Lund planlegges ny plakat på Gullbergtuva og Gursli i januar og i Flekkefjord vil Brufjell være ferdig i desember/januar.
Magma geoparks støtte av 3-årig "På naturligvis" prosjekt, har sammen med andre partnere ført til ansettelse av Stein-Roar Slotterøy august 2009.
Skirmante Stasenaite er ansatt fra 16. november til 1. oktober 2010 som profesjonell Trainee fra Surry universitet. Hun vil arbeide med å skaffe en total oversikt over lokale, regionale, nasjonale og internasjonale fondsmidler og mulige partnere. Hun vil også arbeid med en oversikt over pågående og mulige nye prosjekter.
Første møte i prosjektgruppen for en regional Dalane guideskole i Magma Geopark regi, er 11. desember. Det arbeides her med mulige støtte fra fondsprogrammet Nordplus. I styregruppen sitter også representant fra Reisemål Sydvest, Dalane Friluftsråd, Dalene Folkemuseum, Dalene Opplevelser og Kulturopplevelser og Dalane Miljø- og ressurslag.
Presentasjon: Professor Richard Wilson presentere Magma Geopark og regionen på "29th Nordic Geological Winter Meeting" i Oslo 11-13 januar 2010.
Magma Geopark vil arrangere en konferanse og ha generalforsamling 11 og 12. mars 2010.
Pål Thjømøe
Daglig leder

RS 5109: Flytting av Vegdirektortatet - Svar fra Samferdselsdepartementet

Dalanerådet sendte tidligere i høst et brev til Samferdselsdepartementet vedrørende flytting av deler av Vegdirektoratet ut av Oslo. Svaret fra statsråden er vedlagt.

RS 5209: Rosenkilden – artikkel om Dalane

Stavanger Næringsforenings magasin ”Rosenkilden” har en positiv artikkel om næringssatsing i Dalane i sitt siste nummer.
Artikkelen er vedlagt.

RS 5309: Regional bredbåndsstrategi

Dalanerådet behandlet Regional bredbåndstrategi for Dalane 17.06.08 og gjorde følgende vedtak:
DR-sak 34/08: Regional bredbåndsstrategi for Dalane - Vedtak:
1. Dalanerådet anbefaler overfor kommunene i Dalane at den foreslåtte bredbåndsstrategi innarbeides i kommuneplanene.
2. Bredbåndsstrategien anbefales rullert i forbindelse med de ordinære kommuneplanprosessene.
Av kommunene er det kun Sokndal som har hatt den regional bredbåndsstrategi til politisk behandling. Sokndal kommunestyre gjorde følgende vedtak 08.12.08:
KS-067/08 Vedtak:
1. Regional bredbåndsstrategi innarbeides i kommuneplanen i h.t. vedlegg nr. 1 til saken.
2. Bredbåndssatsingen rulleres i forbindelse med den ordinære kommuneplanprosessen.
Bakgrunn
Den interkommunale, administrative styringsgruppen Dalane IKT 2010 bestående av rådmenn og IKT-sjefer i Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal kommune nedsatte i 2007 en egen arbeidsgruppe for å utarbeide interkommunal bredbåndsstrategi. Vedtak i Dalane IKT 19.09.07:
01/07: Regional bredbåndsstrategi
DIKT stiller seg bak utarbeidelse av et regionalt strategidokument for bredbåndsrelatert infrastruktur. Det nedsettes egen arbeidsgruppe bestående av 1 repr. fra hver kommune under ledelese av repr. fra Næringssjefen i Dalane.
Det er viktig at gruppens deltakere representerer både fagmiljøene IKT og planarbeid. Forslag til interkommunal bredbåndsstrategi skal ferdigstilles februar 2008, og fremmes som egen sak i Dalanerådet
Arbeidsgruppen ble satt sammen av IKT- og tekniske sjefer i kommunene og ledet av Valentin Svelland. Etter jevnlige møter og viktige bidrag fra ressurspersoner blant annet i Dalane Energi, Dalane Breidband, leverte arbeidsgruppen forslag til interkommunal bredbåndsstrategi i slutten av februar 2008 (se vedlegg).