Møteinnkalling 1.desember 2010

Ordførerne møter kl 0900 for et møte med Politiets Fellesforbund. Forfall meldes til ic@dalane.no eller mobil 90772245 så raskt som mulig. Denne innkallingen sendes bare ut digitalt. Unntaket er EKP (energi- og klimplanen) som også er sendt i posten. NB! Denne kan lastes ned fra nederst på denne nettsiden.

Er det noen som trenger å få sakspapirene kopiert opp, ber sekretariatet om å bli kontaktet.

Saksliste:

• Sak 41/10: Møteboka fra Dalanerådets møte 15.september 2010
• Sak 42/10: Mobil og bredbåndsdekning i Dalane
  Informasjon v/Næringssjef i Rogaland Fylkeskommune, Norvald Skretting
• Sak 43/10: Møte med Ressursgruppa for Dalane/Næringsforeningen for Stavangerregionen v/Kolbjørn Rogstad og Johan Aakre
• Sak 44/10: Energi- og klimaplan (EKP) for Dalane 2011-2014
• Sak 45/10: Solamøtet 2011 – presentasjon Dalane
• Sak 46/10: Dalanerådet inn i KS-Bedrift?
• Sak 47/10: Opplæringskontoret for Dalane
• Sak 48/10: Regionalplan for Landbruk – Rogaland
• Sak 49/10: Meldings- og referatsaker
  • RS 2610: RUP-skisser fra Dalanerådet/Næringssjefen i Dalane
  • RS 2710: Prosjekt ”Jøssingfjordsenteret” – status og framdrift
  • RS 2810: Regionalplan for næring Rogaland – deltakelse Dalane
  • RS 2910: Konferanse for regionråd 2011
  • RS 3010: Dalane Studiesenter – status og framdrift
  • RS 3101: Yrkesvalgdag og yrkesmesse 2011
• Sak 50/10: Dalanerådets møteplan 2011
• Sak 51/10: Untatt off/§… Personalsak
• Sak 52/10: Eventuelt

Egersund 22.november 2010
Terje Jørgensen jr. Inger Christensen
Styreleder Sekretær

Sak 41/10: Møtebok fra Dalanerådets møte 15.september 2010

Forslag til vedtak:
Møtebok fra Dalanerådets møe 15.09.10 godkjennes

Saksopplysninger:

Møteboka fra Dalanerådets møte 15.september 2010 er lagt ved innkallingen. Den har også tidligere vært sendt ut til godkjenning.

Sak 42/10: Mobil- og bredbåndsdekningen i Dalane

Det fremmes ikke noe forslag til vedtak i saken

Saksopplysninger:

Dalanerådet har fått flere gjennomganger av prosjektene ”Bredbånd i Rogaland” 1 og 2. Det har vært usikkerhet knyttet til noen områder som ennå ikke har tilfredsstillende bredbåndsdekning, og til om det er fare for at områder som har hatt dekning, risikerer å miste denne nå kontraktsperiodene for utbyggerne går ut.
Dalanerådet ved Næringssjefens kontor har gjennomført en kartlegging av mobildekning i vår region. Denne kartleggingen er oversendt fylkeskommunen, som har ønsket å starte et prosjekt etter samme modell som bredbåndsutbyggingen, men har manglet statlig medfinansiering til dette.
Fylkesnæringssjef Norvald Skretting er invitert til å komme og orientere i Dalanerådets møte.
Statusrapport – bredbånd i Dalane (Samme som rådet fikk til sitt forrige møte). Tas med for oppfriskingens skyld:
Bredbåndsutbyggingen i Dalane - status
Selv om prosjekt "Bredbånd i Rogaland 2" (forkortet BR2 i det følgende) nå formelt er avsluttet er det flere områder i Bjerkreim og Eigersund - sannsynligvis hele Dalane - uten bredbåndsdekning. Disse havner i fire kategorier: 1. Forsinkede områder i siste utbyggingsrunde (Telenor). 2. Områder som er offer for "prosentregelen". 3. Områder som har havnet i gråsone mellom kontraktsgrunnlaget i de to offentlig delfinansierte utbyggingskontraktene (BR1 og BR2). Og, 4: Uoppdagede og nye "hvite flekker".
Kategori 1 får sin løsning i løpet av høsten 2010 om man skal tro prognosene til utbygger Telenor.
Når det gjelder kategori 2 er dette områder som utbygger har en kontraktsfestet rett til å frasi seg ansvaret for ettersom avtalegrunnlaget i BR2 teknisk sett kun forplikter utbygger til å sikre 99,5% av innbyggerne i kommunene et tilbud.
Kategori 3 har ingen god årsaksforklaring, og omfatter konkret lokasjonen Nodland i heia (Eigersund) som fylkets prosjektledelse forsøkte å forplikte utbyggerne til å gi et tilbud i både BR1 (Direct Connect) og BR2 (Telenor) uten å lykkes. Det har den seinere tid vært presseomtale av den håpløse situasjonen for innbyggerne på Nodland i heia, og kort tid etter at Dalane Tidende kjørte saken kom det et nytt initiativ fra prosjektansvarlig i BR2, fylkesnæringssjef Norvald Skretting: Den eksterne prosjektledelsen (firmaet Bouvet ASA på Forus) har informert undertegnede om at de er i nye forhandlinger om en løsning etter avtale med fylket. Forhåpentligvis får Nodland i heia en konkret løsning på plass før sommeren.
Kategori 4 er både en naturlig konsekvens av at virkeligheten endrer seg fra dag til dag (innbyggere som flytter, kommersielle aktørers prioriteringer mht utplassering av bredbåndsutstyr etc) og at tidligere ikke-innrapporterte hustander uten bredbånd nå kommer på banen og varsler et behov. Her har vi kanskje den største utfordringen fremover. Før prosjekt BR2 ble avsluttet tok undertegnede opp denne kategorien i styringsgruppen og lansert et investeringsfond finansiert av eventuelle restmidler og forvaltet av det regionale nivået som en mulig virkemiddel til å løse lokale utfordringer på et ad-hoc-nivå. En slik løsning er dessverre ikke på bordet i dag, men behovet består. En del av disse husstandene vil fanges opp av Telenors garantiperiode i BR2 som kort oppsummert er et punkt i kontrakten som forplikter leverandøren til å gi alle innbyggere i kommunen et bredbåndstilbud 12 mnd fra og med kommunen kunngjøres ferdig utbygget i lokalavis. Vi venter fortsatt på denne kunngjøringen fra Telenor i Dalane Tidende.
Avslutningsvis vil jeg for egen regning mer enn antyde at vi også vil måtte forholde oss til en ny kategori 5 av "hvite flekker" i fremtiden: Nemlig hustander som har fått et offentlig delfinansiert bredbåndstilbud men hvor vedståelsesfristen løper ut. Det vil si grisgrendte områder i Dalane hvor leverandørene gjennom BR1- og BR2-kontraktene er forpliktet til å levere et tilbud pr. kontrakt i dag, men hvor utstyret pakkes ned av kommersielle hensyn når bindingstiden er over. Her kan det være fristende å peke på at kontraktene i så fall burde vært nær uendelige i sin forpliktelse, men det er ikke mulig å kreve en slik forpliktelse av en privat bedrift.
Vi har i Norge valgt å gjennomføre en markedsdrevet utbygging av infrastruktur når det gjelder internettaksess. Dette vil nødvendigvis ramme dem som ikke utgjør et marked. Både kategori 2, 3, 4 og ikke minst 5 er en uunngåelig konsekvens av dette. Som saksbehandler vil undertegnede nå i første omgang ha fokus på en løsning i kategori 3 (Nodland i heia) og dernest å følge opp utbyggernes kontraktuelle ansvar i kategori 1. Politikere i Dalanerådet bør imidlertid merke seg at Dalane-kommunene uten form for offentlig "bredbåndsfond til anleggsbidrag" må godta et mindre antall hustander uten bredbåndsaksess, eller sette sin lit til at teknologisk innovasjon løser problemet gjennom nye bredbåndsprodukter med stadig bedre rekkevidde og større båndbredde.
Valentin Svelland, 07.09.10.

I tillegg anbefales det å sjekke følgende linker:
• http://www.dalane.no/dalane_no/aktuelt/fortsatt_dalbuer_uten_bredbaand (inkl Google kart over bredbåndssituasjonen i Dalane!)
• http://www.dalane.no/dalane_no/aktuelt/bredbaand_til_besvaer
• http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinger/2010/1086-millionar-kroner-til-betre-breibandstilbod-over-heile-landet.html?id=602069
De to første gjelder bredbånd, og viser hvor det ifølge meldinger inn til næringssjefens kontor fortsatt mangler dekning. Den siste linken gjelder de siste bredbåndsmillionene fra KRD, som vi fortsatt ikke helt vet om kommer til å begunstige Rogaland.
Prosjektleder Valentin Svelland har foreslått at om det blir en pott til Rogaland fra disse midlene, så bør de regionale bredbåndsfond. I vår region forvaltet av Dalanerådet slik at rådet på saksbehandlers anbefaling kan gå inn å gjøre områdevise investeringer for å tette de siste hvite flekkene i regione

Sak 43/10: Ressursgruppa for Dalane – Næringsforeningen for Stavangerregionen

Det fremmes ikke noe forslag til vedtak i saken.

Saksopplysninger:

Dalanerådet har ønsket å ha jevnlige møter med næringslivet i regionen, og har tatt dette inn i sin handlingsplan. Tidligere har det vært Dalane Næringsforening som har møtt rådet på vegne av næringslivet. Ettersom den foreningen ikke lenger eksisterer, er det den relativt nye ressursgruppa for Dalane under Næringsforeningen i Stavangerregionen som vil møte i Dalanerådet. Gruppa vil være representert av sin leder Kolbjørn Rogstad og sekretær Johan Aakre.

Sak 44/10: Energi- og klimaplan for Dalane 2011-2014

Forslag til vedtak:

Dalanerådet godkjenner forslaget til ”Energi- og klimaplan for Dalane 2011-2014” med følgende endringer:………………..

Saksopplysninger:

Dalanerådet er styringsgruppe for arbeidet med den regionale energi- og klimaplanen (EKP). Rådet har tidligere diskutert disposisjonen/innholdet i planen, og det har vært gjennomført en samling for formannskapene i de fire kommunene. I denne samlingen ble det fokusert mest på visjon og mål, noe mindre på de konkrete tiltakene.

Plandokumentet er bearbeidet av arbeidsgruppa for arbeidet, og skrevet ut av næringssjefen. Arbeidsgruppa for planarbeidet hadde møte 22.november, og der ble det tatt inn flere endringer og tilføyelser. Det mangler fortsatt noe bakgrunnsinformasjon for noen av tiltakene, og disse innarbeides i dagene før rådets møte. Dalanerådet har tidligere antydet at de kan komme til å ønske å behandle dokumentet to ganger. Dette får rådet ta stilling til etter diskusjonen i møtet.

ENOVAs veileder

EKP for Dalane er utarbeidet etter de prinsippene som er satt opp i ENOVAs veileder for lokale klimaplaner. Dette er en plan for regionen samlet sett, men skal også behandles og tilpasses den enkelte kommune. Arbeidsgruppa kan fortsatt brukes til dette, slik at den samlede kompetansen i denne gruppa stilles til disposisjon til den enkelte kommune. Det vil antagelig være på en del av tiltakene det blir forskjeller kommunene imellom. På målnivå har det vært ganske vanskelig å bryte de nasjonale mål ned til Dalane, og det blir ikke mindre vanskelig om en skal beregne dem for den enkelte kommune. Næringssjefen foreslår derfor at en holder målene på regionnivå, for så å diskutere hvordan hver enkelt kommune kan bidra til at de nås.
Det vil bli utarbeidet en kortversjon av planen som trykkes opp og gjøres lett tilgjengelig for næringsliv og berørte avdelinger i kommunene. Det er laget et statistikkvedlegg der tallene for hver enkelt kommune framkommer. I selve hoveddokumentet er det som en hovedregel brukt tall for Dalane samlet sett.

Det har vært en utfordring i arbeidet at det ikke er tilgjengelig relevant statistikk på alle områder. SSBs statistikkbank går f.eks som regel ikke lenger tilbake enn til 2004, og ettersom det er 1990 som er referanseåret (jfr. Kyoto-avtalen), så har det vært brukt litt tid på å sette sammen tall fra ulike rapporter og ”klimakalkulatorer”. Denne utfordringen er det ikke bare Dalane som har hatt. I andre kommuner/regioners planer etterlyses det også bedre beregningsmetoder. Flere fagfolk er satt på saken, og KS har bl.a engasjert seg i dette. Til neste rullering av EKP for Dalane, vil en antagelig ha et faktagrunnlag bedre tilpasset lokale forhold å jobbe utfra.

En næringsplan

EKP for Dalane har fått et tydeligere næringsutviklingsfokus enn en del tilsvarende planer andre steder i landet. Årsaken til det er at det er innenfor utbygging av fornybar energi Dalane virkelig har muligheter til å bidra. Det er foreslått tiltak på områdene energieffektivisering, skogplanting, kompetanse og holdningsskapende arbeid også, men det er målene og tiltakene på utbygging av fornybar energi som vil kunne bety mest i et regionalt og nasjonalt klimaregnskap. Planen mener det er mulig å tidoble produksjonen av fornybar energi i Dalane innen 2020. For å nå dette målet må det satses både på vann- og vindkraft. EKP for Dalane understreker også behovet for kompetanse, hvis regionen skal lykkes. Det gies støtte til Dalane vgs og Rogaland Energisenter, og er foreslått flere tiltak for å heve kompetansen i næringslivet og i kommunene.

Ørsdalen Nord

På samlingen for formannskapene i Dalane, ble det fra enkelte tatt til orde for å kreve at vernet av Bjerkreimsvassdraget ble delvis opphevet, slik at det ville bli mulig å bygge ut vannkraft i ”Ørsdalen Nord”. Næringssjefen har i den forbindelse hatt et møte med stortingsrepresentant Siri Meling for å få vite mer om saksgangen i en eventuell behandling i Stortinget. Arbeidsgruppa inviterte direktør Reinert Vassbø i Dalane Energi til et av sine møter, og diskuterte saken der. Dalane Energi utarbeidet en rapport sammen med Lyse Energi og IVAR i 2002 – og informasjon fra denne rapporten er tatt med i plandokumentet. Dalane Energi har gjort nye beregninger på prisen på bygging av Ørsdalen Nord.

Konklusjonen i planen på dette spørsmålet, har blitt å foreslå et tiltak som ber om en grundig utredning av muligheter og konsekvenser. Kanskje kan dette gjøres ved en konsesjonssøknad til NVE. En konsesjonssøknad krever et omfattende arbeid i forkant, noe som vil være helt nødvendig hvis en skal få omgjort Stortingets vedtak om vern.
Siri Meling understreket at det måtte være en (så godt som) samlet region som måtte be om en ny behandling av saken. Hun var også opptatt av at en måtte kunne gi svar på spørsmålene som er stilt mht. det mer klassiske naturvernet. Dalane Energis egen rapport fra 2002 viser at det er mulige konflikter på samtlige parametre en utredning skal behandle. ”Mulige” konflikter er antagelig stikkordet her – det er ikke gjort noen grundig utredningsarbeid for å finne ut om det er reelle konflikter her. Dalane Energi la arbeidet bort, da vassdraget ble vernet.

Dalane Energi vil antagelig kvie seg for å gå inn i et kostbart utredningsarbeid, hvis de ikke har et berettiget håp om at det virkelig blir mulig å bygge et stort (eller fire mindre) kraftverk nord for Ørsdalsvannet. Reinert Vassbø antydet i arbeidsgruppa at rammebetingelsene (dvs. vernevedtaket) måtte oppheves først, så kunne en begynne å bruke penger på utredninger. Det kan med andre ord være en viss fare for at diskusjonen kommer til å gå i ring i denne saken: Før det er dokumentert nye og overbevisende argumenter, er det ingen hensikt å ta saken videre politisk. På den andre side ønsker en ikke å bruke penger på en utredning før rammebetingelsene er endret.
Ettersom Dalane Energi er representert i arbeidsgruppa, er det ikke en samlet gruppe som står bak forslaget om at det gjøres en utredning først, og jobbes politisk etterpå. Næringssjefen valte likevel å ta dette med – og så får det være Dalanerådet som avgjør hvordan dette skal løses. Alternativt bør tiltaket ikke være med i EKP for de førstkommende fire årene overhodet.
Hovedbegrunnelsen fra næringssjefens side er at det må ”produseres” gode – både politiske og faglige - argumenter for i det hele tatt å få saken opp. Det er høyst sannsynlig ikke nok å argumentere generelt for at Norge som nasjon må endre sin holdning til vern av vassdrag pga de skjerpede klimamålsetningene. Selv om det er mer kunnskap om klimautslipp og behov for fornybar energi nå, enn for noen år siden, så ble vernevedtaket gjort så seint som i 2004. Klimaproblematikken var ikke ukjent for Stortinget på det tidspunktet, Norge hadde f.eks for lengst undertegnet Kyoto-avtalen. En prinsipiell snuoperasjon på dette området fra sittende Stortings side, virker helt urealistisk. Mantraet ”tiden for de store vannkraftprosjekter er over” har vært gjentatt mange ganger, og fra flere hold. Hva som vil være flertallsmeningen etter neste valg, er en helt annen ting. Det valget skjer høsten 2013, og det nye Stortinget trer sammen seint på året. EKP for Dalane gjelder til og med 2014.

Bør fremmes som egen sak

Utgangspunktet for forslaget er altså at det etter næringssjefens mening, tross alt vil være enklere å få omgjort deler av vedtaket i Bjerkreim, enn å satse å snu om på førende, nasjonal politikk på hele fagfeltet. Utredningen må i så fall både se på de spørsmålene som alltid reises i slike sammenhenger: pris, produksjonskapasitet, konsekvenser for kulturminner, arealbruk, friluftsliv og fiske, men også vurdere nye momenter ifht. klimamålene lokalt og regionalt. Koblingen mellom vind- og vannkraft er interessant å se på. Det samme er spørsmål om det kan være ny teknologi tilgjengelig som kan bidra til at inngrepene i naturen blir mindre enn i de tradisjonelle vannkraftstasjonene. Siri Meling understreket viktigheten av å ha bred deltakelse i arbeid som dette, og anbefalte kontakt med organisasjoner for friluftsliv, naturvern og fiske. Skal regionen stå samlet overfor Stortinget, betyr det også at de fire kommunestyrene må komme fram til et (så godt som) omforent standpunkt, og at også et tydelig flertall i fylkestinget støtter opp. Skal dette være mulig å oppnå, vil det kreve et godt forarbeid.

Sak 45/10: Solamøtet 2011 – presentasjon av Dalane

Forslag til vedtak:
Arbeidsutvalget får i oppgave å lage Dalanerådets presentasjon til Solamøtet. Rådet ønsker at følgende momenter skal tas med i presentasjonen:
1……
2…….
Osv.

Saksopplysninger:

Det er Dalanerådets tur til å ha en regional presentasjon på Solamøtet. Tittelen som er satt på innlegget fra Dalane i det foreløpige programmet er: ”Over til Dalane – en presentasjon av muligheter og utfordringer i vår sydligste region”.
Overskriften på årets konferanse er ”Omstilling til en global samtid”. Første innleder er næringsminister Trond Giske som skal innlede over temaet ”Offentlig og privat samarbeid”. Hans to opponenter er NHO-direktør Johnny G.Bernander og KS-direktør Sigrun Vågeng. Samferdsel er som alltid et tema, og det er redaktør i Dagbladet Lars Helle som skal innlede over temaet ”Rogaland etter Rogfast og Rennfast”.
Av andre innledere kan nevnes daglig leder ved Covent, Ivar Hovland, som skal snakke om ”Energieffektivisering – en mulighet for vårt næringsliv”, og redaktør Gunnar Kvassheim som skal oppsummere første dag i dialog med salen.

Aktuelle temaer

Dalanerådet har deltatt med en presentasjon på tidligere, og valgte da en offensiv innledning med fokus på pågående prosjekter. Den gang var f.eks bredbåndssatsingen i regionen helt i startfasen, og Dalane var langt framme nasjonalt. Denne gang kan det være aktuelt å også peke på noen problemområder, der en ønsker at resten av fylket skal engasjere seg: jernbanesatsingen , E39 sør for Ålgård og behovet for ekstraordinære midler til flomsikring er noen eksempler. Viktig å understreke at presentasjonene fra Dalanes side i så fall bør komme i form av ”invitasjoner” til løsninger vi ser for oss, mer enn bare påpeking av hva som er vanskelig og leit.
Det er flere ”offensive”temaer som kan være aktuelle denne gang:

• En kort presentasjon for status i næringsliv og kommuner – jfr. rådsleder innledning til rogalandsbenken tidligere i år. Vise framgangsrike satsinger i privat og offentlig regi (enkeltbedrifter med gode resultater, Dalane Distriktsmedisinske senter)
• Energisatsingen i regionen – både på kompetanseområdet (Dalane vgs) og rådets egen energi- og klimaplan med veldig offensive mål. Energisatsingen i Dalane vil være helt nødvendig for at Rogaland skal kunne nå sine energi- og klimamål, og Solamøtet kunne være et aktuelt sted å presentere dette.
• Kompetansesatsingen i Dalane – Dalane Studiesenter som metode, og som en utfordring til Universitetet i Stavanger
• Jøssingfjordsenteret – arkitektkonkurransen – merknad til Statsbudsjettet for 2011, varsle søknad i 2012. Det er laget en liten filmsnutt om prosjekt Jøssingfjordsenteret som kanskje kunne fungere som en virkningsfull avslutning av presentasjonen fra Dalane
• Aktuelle utfordringer i Dalane: traseen i Drangsdalen, E39 og ekstraordinære midler til flomsikring

Presentasjonen fra Dalane har fått 40 minutter. I tillegg til selve innlegget, bør det vurderes å dele ut boka ”Bo og jobbe i Dalane”. Innlegget fra Dalane er satt opp som første innlegg på konferansens andre dag.

Sak 46/10: Dalanerådet inn i KS Bedrift

Forslag til vedtak:
1. Dalanerådet går inn i KS-Bedrift
2. Den årlige kontingenten – for 2011 – anslått kr. 15 000,- dekkes over kontoen for rådets fellesutgifter.

Saksopplysninger:

Dalanerådet er arbeidsgiver for de ansatte ved næringssjefens kontor. Det har flere ganger vært diskutert hvordan rådet skal utøve sin arbeidsgiverrolle. Det ble utarbeidet et delegasjonsreglement for næringssjefen for en tid siden, men det er fortsatt en del som mangler på at alle sider ved forholdet arbeidsgiver/arbeidstaker er formelt på plass. Et medlemsskap i KS Bedrifter vil være til støtte for rådet og administrasjonen når det skal gjennomgås forhold til organisering av lønnsforhandlinger, HMS, bedriftshelsetjeneste osv.
Det kan kanskje komme reaksjoner på bruken av ordet ”bedrift” når det gjelder Dalanerådet og Næringssjefen i Dalane, ettersom en for så vidt ikke har en aktivitet med formål å tjene penger. Når en ser på kravene til f.eks årsrapportering til et §27-organ som Dalanerådet er, er dette etter hvert blitt veldig likt det som også mindre bedrifter må gjøre. Både for de fast ansatte, og for prosjektmedarbeidere som leies inn til kortere oppdrag, vil det være en styrke om rådets arbeidsgiverrolle var tydeligere definert.
Det er ikke så mange andre interkommunale selskaper å sammenligne seg med her. Dalane Interkommunale Miljøverk er kanskje ett, og der har styret valgt å melde seg inn i KS Bedrift. Det samme gjelder Eigersund Havn.

Informasjon fra KS Bedrift:

KS Bedrift organiserer bedrifter som tar samfunnsansvar. De leverer tjenester som er viktige for lokalsamfunnet og for Norge.
KS Bedrift er en selvstendig, medlemsstyrt del av KS, og organiserer over 500 bedrifter innen en rekke bransjer, blant annet energi, avfall, havn, VA, revisjon, brann/redning og rehabiliteringsinstitusjoner.
KS Bedrift er en arbeidsgiverorganisasjon som også driver næringspolitisk påvirkningsarbeid overfor myndighetene. Dette gjøres gjennom blant annet KS’ konsultasjonsordning med regjeringen og tunge beslutningstakere i forvaltningen og det politiske miljøet.
KS Bedrift er også rådgiver for kommuner og fylkeskommuner når det gjelder selskapsstyring.
KS Bedrift har eget bedriftsstyre og bransjeutvalg og 18 medarbeidere. Dette sikrer god kompetanse og målrettet arbeid for å ivareta bedriftenes interesser, også der bedriftene og deres eiere - kommunene - kan ha ulike interesser.
Halvparten av de 500 medlemmene i KS Bedrift er organisert som aksjeselskaper (AS), 40 prosent som interkommunale selskaper (IKS) og i underkant av 10 prosent er kommunale/fylkeskommunale foretak (KF). KFene er en del av kommunen. AS og IKS er derimot selvstendige rettssubjekter, som må være medlem i en arbeidsgiverorganisasjon for bedrifter for å ivareta sine arbeidsgiverinteresser. Da er KS Bedrift det naturlige valget. KS Eierforum mener at kommunalt eide virksomheter bør være organisert.
Det finnes over 1.500 kommunalt eide bedrifter i Norge (pr. 03/09), med i alt 50.000 ansatte og en omsetning på kr. 100 mrd.
Hvorfor bør kommunalt eide bedrifter være organisert?
• For å ivareta sine arbeidsgiverforpliktelser
• For å sikre de ansatte ordnede lønns- og arbeidsvilkår
• For å oppnå best mulig næringspolitiske rammebetingelser
• For at eierne deres skal få et mer bevisst og aktivt forhold til sitt eierskap
NB: Kommunalt eide AS og IKS er selvstendige rettssubjekter og får ikke ivaretatt sine arbeidsgiverforpliktelser gjennom kommunen. Ønsker de å være organisert, må de velge en arbeidsgiverorganisasjon for bedrifter. KS Bedrift er den dominerendearbeidsgiverorganisasjonen for kommunalt eide bedrifter.
Hvorfor bør kommunalt eide bedrifter være organisert i KS Bedrift?
• Fordi vi har et godt avtaleverk, som er moderne, fleksibelt og lett å forstå
• Fordi vi har egen hovedtariffavtale for energibedrifter og særavtale for andre konkurranseutsatte bedrifter
• Fordi tariffavtalene våre sikrer de ansatte gode pensjonsvilkår
NB: Godt avtaleverk og gode pensjonsordninger er viktig for å kunne rekruttere og beholde arbeidskraft
• Fordi vi er best på kommunalt eierskap og har spesialkompetanse på selskapsetablering i kommunal sektor
• Fordi vi gjennom KS har tilgang på konsultasjonsordningen med Regjeringen og tunge beslutningstagere i det politiske miljøet
• Fordi vi kan tilby juridiske og andre konsulenttjenester til gunstige priser
• Fordi vi gjennom vårt medlemskap i CEEP har gode nettverk og påvirkningskanaler inn mot EU
• Fordi vi har skreddersydde kurs og konferanser, konkurransedyktig kontingent og andre gode tilbud til medlemmene
• Fordi vi har satt samfunnsansvarlig forretningsdrift på dagsorden. Bedrifter bør handle etisk og samfunnsansvarlig fordi det er rett og riktig, fordi de forvalter fellesskapets verdier og fordi det lønner seg: Fokus på etikk og samfunnsansvar gir bedriften et godt omdømme. Et godt omdømme er forutsetning for god inntjening. Fokus på etikk og samfunnsansvar skaper attraktive arbeidsplasser og motiverte medarbeidere. Det gjør det lettere å tiltrekke ny kompetanse.

Kostnader:

Kontingentsatsene for KS Bedrift Tjenester (tidl KVG) er todelt: En fast del av kontingent med 24 ansatte eller mindre er på kr 12 000. I tillegg skal det betales en variabel kontingent som beregnes etter lønnsytelsene – etter sats 0,192 prosent av bedriftens samlede arbeidsgiver-avgiftspliktige lønnsytelser fra foregående år. For nyetablerte bedrifter legges bedriftens lønnsbudsjett til grunn.
For Dalanerådet vil dette bli en årlig kostnad på ca. 14 000 kroner. Det kan det finnes inndekning for innenfor rådets vedtatte budsjett – kontoen for Dalanerådets fellesutgifter.

Sak 47/10: Opplæringskontoret for Dalane – ansvar for drift

Forslag til vedtak:

1. Dalanerådet gir Arbeidsutvalget fullmakt til å inngå avtale om at Næringssjefens kontor i Dalane overtar ansvaret for drift av opplæringskontoret i Dalane. Rådet understreker at merarbeidet kontoret får med denne oppgaven fullt ut skal være dekket av prisen som betales.
2. Opplæringskontoret for Dalane er et eget juridisk objekt, og Dalanerådet tar i første omgang tar ikke over arbeidsgiveransvar for kontorets ansatte.
3. Avtalen som inngås gjelder for 2011. En videreføring eller endring av avtale legges fram for Dalanerådet i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2012.

Saksopplysninger:

Styreleder (Karl Johan Olsen) og daglig leder (Tore Mong) har hatt et møte med næringssjef Inger Christensen, der drift av opplæringskontoret i Dalane sto på agendaen. Det er behov for å finne fram til andre/nye måter å drive dette arbeidet på, og det ble stilt konkret spørsmål om næringssjefens kontor kunne overta ansvaret for driften.
Praktiske konsekvenser
Det ettersendes informasjon til denne saken etter Opplæringskontorets styremøte i uka som kommer.

Sak 48/10: Regional landbruksplan for Rogaland

Forslag til vedtak:
1. Dalanerådet ønsker å sende en høringsuttalelse til den regionale landbruksplanen.
2. Landbruksadministrasjonene i regionen, supplert med BU-utvikleren bes om å lage et utkast til uttalelse.
3. Forslag til uttalelse behandles i Dalanerådets første møte i 2011.

Saksopplysninger:

Rogaland Fylkeskommune har sendt den regionale landbruksplanen på høring. Høringsfristen er 1.mars 2011. Arbeidet har vært ledet av en politisk styringsgruppe. Leder av denne gruppa har vært Karl Eik (V). Gerd Siqvaland Engelsgjerd har vært Dalanerådets representant i den administrative prosjektgruppa som også ble nedsatt. Det har i tillegg vært satt ned ti arbeidsgrupper som har jobbet med følgende temaer:
• Produksjon av mat
• Inn på tunet – og Hest i næring
• Produksjon og foredling av trevirke. Klimatiltak og produksjon av bioenergi fra skogen.
• Reiseliv
• Verdiskaping i utmarka
• Rekruttering og kompetanse
• Beredskap
• Kulturlandskap
• Forurensing fra landbruket
• Klimatiltak og produksjon av bioenergi – Jordbruk

Dalanerådet har sendt høringsuttalelser på fylkeskommunale planer på vegne av kommunene i regionen flere ganger tidligere, og det er ikke unaturlig at dette gjøres også nå. Dalanerådets egen administrasjon har ikke kompetanse til å skrive en slik uttalelse, og det er derfor mye bedre å overlate selve skrivearbeidet til landbruksadministrasjonene i regionen. Ettersom høringsfristen ikke er før 1.mars, bør det være god tid for landbruksadministrasjonen å forberede en høringsuttalelse som Dalanerådet kan behandle i sitt neste møte.

Sak 49/10: Meldings- og referatsaker

RS 2610: RUP-skisser fra Dalanerådet/Næringssjefen i Dalane

Det er sendt inn to RUP-skisser til Rogaland Fylkeskommune fra Dalanerådet/Næringssjefen i Dalane. I tillegg har næringssjefen hjulpet til med en skisse som er sendt inn i regi Magma Geopark, men som også vil omfatte aktiviteter for BU i Dalane og Visit Dalane.
Skissene fra Dalanerådet er en forlengelse av prosjektet ”Kompetanseløft Dalane” – som det ble innvilget midler til første året i fjor. Den andre skissen gjelder energisatsingen i regionen . Gjennom arbeidet med energi- og klimaplanen har det kommet opp flere aktuelle prosjekter. Ikke alle disse prosjektene er utviklet så mye at det kan sendes separate søknader på dem, men det vil de bli utover i kommende RUP-periode (2011). Det er også et viktig poeng i denne sammenheng at regionen generelt, og virkemiddelapparatet spesielt, trenger å skaffe seg mer kompetanse på dette fagfeltet. Skissen ber om RUP-støtte til kompetanseheving – og peker spesielt på vindkraft på land. Ellers i fylket er det fokus på havvind og offshore vindmøller, mens det er ganske liten oppmerksomhet knyttet til vindkraft på land. Den dagen rammebetingelsene for vindkraft på land er de rette, vil det være vår region som står i fremste rekke. Da må vi ha kompetanse, nettverk og partnerskap på plass.

Fellesskissen fra Magma Geopark handler om at det nå må settes krefter inn på å ta ut nærings- og samfunnsmessige effekter av geoparksatsingen. Det listes opp en rekke aktiviteter som planlegges de kommende årene: guideskole, profileringsarbeid, tilrettelegging av helt nye lokaliteter, og kanskje aller mest: hvordan skape kommersielle reiselivsprodukter på basis av de lokalitetene som allerede er klare. Også Jøssingfjordsenteret har en sentral plass i dette prosjektet, ettersom dette vil bli den største enkeltlokalitet innenfor Magma Geopark.

RS 2710: Prosjekt ”Jøssingfjordsenteret”

Prosjektet ”Jøssingfjordsenteret” har hatt en aktiv høst, og går nå inn i en ny fase. Det viktigste arbeidet i høst har vært å utarbeide et detaljert konkurranseprogram for den åpne, internasjonale arkitektkonkurransen som utlyses i disse dager. (Ikke gjort i skrivende stund – men antagelig gjort innen rådets møte). Det er mye dokumentasjon som skal foreligge i et slikt program. Det er utarbeidet av prosjektleder Bess Grastveit, med hjelp av Gro Eia/Tiny Cocmos og Anette Boge/Sogndalstrand Media. I tillegg har Norske Arkitekters Landsforbund v/Per Rygh deltatt aktivt i utforming av innhold og design.
Direktør og øvrige ansatte ved Dalane Folkemuseum har gått igjennom programmet, og foreslått endringer og tillegg. Styringsgruppa for prosjektet har brukt et av sine møter til gjennomgang av programmet.
Opprydding i Jøssingfjord
Titania har hatt en gjennomgang av hva som må gjøres med grunnforholdene i det aktuelle området i Jøssingfjord . Det er noe forurenset masse fra tidligere smelteverksvirksomhet som må fjernes, og det er utarbeidet en grundig undersøkelse som viser hvor denne ligger. Arbeidet med å fjerne denne massen vil bli gjort av Titania. Det har vært gjennomført flere befaringer – bl.a med kulturavdelingen ved Rogaland Fylkeskommune. Den endelige avgjørelsen for hvordan oppryddingsarbeidet skal gjennomføres, ligger hos Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF – tidligere Statens Forurensingstilsyn – SFT). De har hatt all dokumentasjonen fra Titania siden før sommerferien 2010, og hadde i følge ansvarlig saksbehandler avtalt å komme på befaring i juni. På grunn av sykdom ble den ikke gjennomført. Næringssjefen var i kontakt med KLIF i slutten av august, og da skulle saken tas fram igjen. De siste purringene er sendt i midten/slutten av november. I skrivende stund er det ikke avtalt en befaring, men her kan det skje endringer fra dag til dag.

Merknad til Statsbudsjettet

Det må sendes en søknad om statlig medfinansiering av bygging av Jøssingfjordsenteret, og målet er at det skal settes av midler allerede i Statsbudsjettet for 2012. Dalane Folkemuseum hadde senteret med i sin årlige rapport til Kulturdepartementet for det statsbudsjettet som er til behandling nå, men dette ble ikke tatt inn i verbaldelen til budsjettet i år. Bess Grastveit, Leif Dybing og undertegnede utarbeidet et forslag til en merknad til budsjettet, og har bedt rogalandsbenken om å fremme den under kulturkomiteens budsjettbehandling nå før jul. Dag Sørensen presenterte dette også for benkens møte med ordførerne i fylket i forrige måned. Solveig Horne er Rogalands eneste representant i kulturkomiteen, og hun har gitt signaler om at dette bør være en grei sak å bli enige om. Også representanter for Høyre og KrF har gitt positive tilbakemeldinger. Vi får oversendt den endelige ordlyden når vedtaket er gjort.

Videreføring av prosjektet

Prosjektet søkes videreført med midler fra et felles RUP-prosjekt i samarbeid med Magma Geopark og tidligere bevilgede midler. Det er bl.a satt av midler til prosjektledelse i forbindelse med arkitektkonkurransen, og prosjektleder har vist seg å kunne gjøre mye av dette arbeidet selv. Det spares dermed på innkjøpte tjenester.
Vedlegg:
Invitasjonen til arkitektkonkurransen er lagt ved. Selve konkurranseprogrammet vil bli delt ut i rådets møte – hvis det har kommet fra trykkeriet innen da.

RS 2810: Regionalplan for næring i Rogaland

Arbeidet med regionalplanen for næring er nå i gang. Styringsgruppa fikk endelig hatt et møte – selv om det var mange forfall, og referansegruppa har også hatt en samling. Også til referansegruppa har det åpenbart vært interne diskusjoner i fylkeskommunen om hvem som skal inviteres og delta her. Representanter fra skrivegruppa for planen ba om ”nye” navn fra Dalane, og understreket at det ikke var ønskelig at de daglige lederne av de regionale næringsselskapene deltok i referansegruppa. Gudrun Ellingsen ble derfor foreslått som deltaker fra næringssjefens kontor. Noen dager før møtet i referansegruppa kom det kontrabeskjed – nå ble de daglige lederne av Greater Stavanger, Ryfylke IKS, Haugaland Vekst og Dalanerådet/Næringssjefen i Dalane invitert med likevel. Undertegnede hadde flere andre avtaler den dagen, og valgte i samråd med Dalanerådets leder å holde på dem – og melde avbud til referansegruppa. Neste møte er avtalt lang tid i forveien, slik at det skal ikke trenge å bli denne typen kollisjoner da.

Arbeidsgrupper i gang

Noe av det referansegruppa hadde diskutert, var hvilke områder det skulle nedsettes arbeidsgrupper på. Disse er nå opprettet, og fra næringssjefens kontor har vi valgt deltakelse utfra satsingsområdene i Dalanerådets handlingsplan:
• Infrastruktur – Valentin Svelland deltar
• Kompetanse – Gudrun Ellingsen deltar
• Innovasjon og organisering av virkemiddelappartet – Inger Christensen deltar
I tillegg er Pål Thjømøe/Magma Geopark med i arbeidsgruppa for internasjonal satsing.
Arbeidsgruppene har hatt en samling hver nå nylig, og skal ha en samling til før jul. Vi som deltar forsøker å bruke strategisk næringsplan og transportplanen for Dalane aktivt – og har fremmet forslag i tråd med prioriteringene der.

RS 2910: Landskonferanse for regionråd

På årets landskonferanse for regionråd ble det bestemt at Værnesregionen skal stå som arrangør av konferansen for 2011.
Program og konferansekostnader er ikke klart foreløpig. Alle regionråd inviteres til å komme med forslag til temaer til konferansen.

RS 3010: Dalane Studiesenter

Dalane studiesenter har pr i dag ca 55 studenter. Dette er en veldig god økning i forhold til de 8 studentene som ble registrert ved oppstarten i 2008. Studentene er fordelt på ulike fagskoler, studier og utdanningsløp:
 Bedriftsøkonomi H10- 6 studenter
 Emnegruppe i økonomi og administrasjonH10- 2 studenter
 Fleksibel fagskole Kreftomsorg V09- 5studenter
 Fleksibel fagskole Psykisk helse V09- 6 studenter
 Lærerutdanning H10- 2 studenter
 Grunnstudium i pedagogikk H10- 1 student
 Ingeniør H09- 2 studenter
 Ingenør H10- 1 student
 Org og ledelse H09- 5 studenter
 Org og ledelse H10- 11 studenter
 Sosialpedagogikk 2 H10- 4 studenter
 Vernepleie H10- 14 studenter
Det er verdt å trekke frem den gode oppslutningen rundt vernepleierstudiet. Der har vi i dag 14 studenter som skal gjennom et utdanningsløp på 4 år. Og selv om det bare er to studenter på grunnskolelærerutdanningen 1- 7. trinn i år må denne også nevnes spesielt. Studentene er fornøyde med den nye, nettbaserte studieformen og trekker ofte frem viktigheten av et lokalt studiesenter som tilrettelegger og støtter i undervisningen. Dalane studiesenter ser positivt på utviklingen av nettbaserte konferanseløsninger og ser dette som fremtiden i fleksibel utdanning.
Vi ser frem til å markedsføre nok en lærerutdanning til våren, men da grunnskolelærer 5.-7. trinn. Vi skal også tilby førskolelærerutdanning høsten 2011. Nå har vi bedre forutsetninger for god markedsføring av studiene. Dette vil rekruttere flere søkere. Det er også i gang etterutdanning fra videregående – studiespesialiserede fag – ved Dalane vgs, som også forhåpentligvis vil gi flere personer den nødvendige studiekompetanse for å kunne søke lærerutdanningene.

Nye lokaler

Det vil i januar 2011 være ferdig utbygd i 2. etasje i Blandeverket Næringssenter. Dette betyr at studiesenteret får flere og bedre fasiliteter. Vi har i hele høst leid lokaler av Dalane videregående skole for å huse våre vernepleierstudenter. Dette har medført en del kjøring frem og tilbake for studiesenteransvarlig. Studentene ser frem til å komme inn i Blandeverket sammen med de andre studentene og få tilgang på nett, grupperom, kopimaskin og pc-er.
Studentene ved Dalane studiesenter har tilgang på nøkkel og har egne alarmkoder som gir dem bortimot fri tilgang på studiesenteret.

Eksamen

Nå er det tid for eksamensavvikling og ca 50 kandidater, fordelt på 8 fag, skal avlegge eksamen ved studiesenteret før jul.
Tilbud kommende vår – og neste høst
Parallelt jobbes det med å få på plass studiene til våren 2011 og høst 2011. Det er vanligvis ikke mange studier som har oppstart i januar/ februar, og slik er det også i år. Utenom kortere kurs kan vi tilby et høyere modulbasert studie, ”Perspektiver og teorier om marginalisering, deltakelse og sosial integrasjon”. Studier som er avklart for høst 2011 er: grunnskolelærer 5.- 10. trinn, førskolelærer og ulike videreutdanningsløp for lærere. Resten blir ikke avklart før etter jul. Dalane studiesenter har bedt blant andre kommunene om å komme med studieønsker. Vårt nettverk, Studiesenteret.no, prøver å få på plass avtaler med ulike tilbydere og vi håper å kunne tilby noen av de etterspurte studiene til høsten.
Studier legges ut fortløpende på dalane.no/studere
Gudrun Ellingsen
studiesenteransvarlig

RS 3110: Yrkesmesse og yrkesvalgdag 2011

Det blir både yrkesmesse og yrkesvalgdag også i 2011. Dalane vgs og næringssjefens kontor fortsetter samarbeidet, og har denne gang invitert til begge arrangementer samtidig. Det blir en lavere pris for bedriftene i år, og arrangementene er justert etter de evalueringer som ble gjort i 2010.
Invitasjonene er lagt ved Dalanerådets innkalling.

Sak 50/10: Dalanerådets møteplan 2011

Forslag til vedtak:
Forslaget til møtedatoer fro Dalanerådet godkjennes.

Saksopplysninger:

Det er ikke alle kommunene i Dalane som har lagt sine møteplaner for 2011 på nettsidene ennå. Heller ikke fylkeskommunen har lagt ut sine møter for det kommende året. Denne møteplanen er satt opp utfra erfaringene med formannskap, kommunestyrer, fylkesting, opplæringskomite, fylkesutvalg og fylkesting dette halvåret. Denne høsten ser det ikke ut til at noen av disse har hatt møter torsdag formiddag. Torsdag er derfor valgt som møtedag for Dalanerådet i 2011.

Dalanerådets møter i 2011:

• 18.februar – Eigersund
- Endelig behandling EKP
- Møte med Dalane vgs

• 14.april – Bjerkreim
- Årsmelding og regnskap
- Revidert budsjett – etter RUP-tildelinger
- Regionalplan for næring - Rogaland

• 16.juni – Sokndal

• 23. september – Lund
- RUP-skisser 2012
- Handlingsplan 2012
- Budsjett 2012

• 1.desember – Eigersund
- Møte med ressursgruppa for Dalane/Næringsforeningen

Vedlegg